Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knud Rasmussen som han var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Da han spurte hvordan det gikk bjørnen, så svarte Qolun-
tanguag med å peke på et bjørneskinn som lå ved siden av Ras-
mussen. Bjørnen var allerede flådd!
En annen gang holdt det også på å gå riktig galt! En av del-
takerne i en ekspedisjon får en dag se Knud Rasmussen komme
settende som hadde han den onde selv i hælene" på seg.
— Hva er det som står på, roper vennen.
Rasmussen svarer ikke, men bare løper.
Like etter får han høre hva det dreier seg om. Rasmussen har
vært ute og rodd i kajakk sammen med en særlig dyktig innfødt
kajakkroer, som har vist ham ferdighetene sine: Hvorledes det
går an å kantre kajakken og med etpar slag av åren komme på
rett kjøl igjen. Rasmussen vilde gjøre forsøket, men det lyktes
ikke. Kajakken ble liggende med bunnen i været. Eskimoen
nirodde for å komme vennen til hjelp. Det lyktes ham å få Ras-
mussen på rett kjøl igjen. Det trengtes en varm seng etter det
iskalde badet. Men neste dag var Rasmussen helt all right igjen.
Han ble aldri noen fremragende kajakkroer. Det kom seg vel
blant annet av at faren ikke likte han rodde i kajakk som gutt.
Han fikk på den måten aldri den selvsikkerheten som skal til.
Blant de innfødte kunde det hende plutselige og farlige ting.
Det inntraff av og til at en eller annen ble grepet av etslags van-
vidd, piblokto. Da blir den angrepne helt vill og rasende, fråden
kan stå ham av munnen og det hender han er farlig for omgivel-
sene sine. En eskimo fikk engang et slikt anfall. Det var ikke
noen som tok videre notis av det hele, for slikt hendte av
og til. Men plutselig skjærer en harpun gjennom teltet til Knud
Rasmussen, suser rett forbi ham og går ut på den andre siden.
Rasmussen hadde like før dette flyttet litt på seg for å få tak i
noe mat. Rasmussen lot seg ikke affisere av hendelsen, men gikk
rolig ut til eskimoen og sa at han måtte skynde seg med å falle
til ro. Han kunde jo selv se hvor vanskelig det var å ramme når
Rasmussens hjelpeånd var faret i ham!
Om Rasmussen kunde feste så kunde han også arbeide som få.
Fra den årle morgen til den silde kveld eller langt på natt kunde
han holde det gående med å diktere bøkene sine til de kvinne-
130
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
