- Project Runeberg -  Den europæiske litteratur i kulturhistoriske billeder /
190

(1896) [MARC] Author: Erik Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DE ITALIENSKE STORMESTERE. 204

skjellige dogmer. Dette var — som vi allerede under
afsnittet om trubadurdigtningens opkomst har paavist —
hele Maria- og kvindedyrkelsens basis, og det er kun
af beklage, at planen ikke kom til udførelse. Et andet
værk, som han ogsaa længe gik med i sine tanker, var
et arbeide til Scipio, Hannibals beseirers, lovprisning.
Petrarcas ry gik jo nu over landene i langt høiere grad
end Dantes, og han følte, at det var paatide at hævde
sig ved at skrive et storværk å la Vergils Æneide.
Digtningen kom efter et par aars udarbeidelse istand
og fik titelen »Afrika«. Eftertiden har imidlertid
forlængst dømt det pompøse, latinske digterværk som helt
igjennem uægte og søgt.

Som bevis paa den uhyre anseelse, Petrarca nød
som poet og som lærd, tjener, at der om sommeren
1340 — da var han altsaa biot 36 aar gammel — kom
en høitidelig romersk deputation til Avignon. Den
forhørte sig efter digterens bolig og tog ud til hans lille
hus i Vauclusedalen. Her overrakte den ham en
forsiggjort indbydelse til at komme til Rom og paa
Kapitolium krones som digterkonge. Dokumentet var
underskrevet af intet mindre end »senatet og det
romerske folk« (senatus populusque romanus).

Petrarca gav sig øieblikkelig i kast med det digt,
som han ved den festlige anledning agtede at oplæse.
Midt under udarbeidelsen ankom imidlertid en lignende
deputation fra Sorbonnen i Paris: den vilde ogsaa hædre
ham som digterfyrste.

Petrarca maatte nu vælge — og han valgte
kroningen i Rom.

Digteren, i hvem der igrunden ikke ståk saa lidet
af en pedant, tog sagen med høihelligt alvor. Han
erklærede, at han først ønskede at underkaste sig en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 23:16:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/eurilitt/0204.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free