- Project Runeberg -  Den europæiske litteratur i kulturhistoriske billeder /
386

(1896) [MARC] Author: Erik Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

3 386

KLASSICISMEN I FRANKRIGE.

af bukken for at aabne dørene for de fornemme
herskaber.

Det var Moliéres komedie Le malade imaginaire,
som den aften for fjerde gang skulde gaa over scenen.
Huset var tæt besat, fra det fine parterre og helt op i
galerierne. Digteren selv spillede hovedrollen, Argan,
og gang paa gang høstede han den mest stormende
applaus fra tilskuerne. Men ingen anede, at han iaften
viste sig for sidste gang paa bredderne.

Han havde frosset og følt sig daarlig den hele dag,
og under spillet i den sidste akt fik han et lidet
krampeanfald, som han skjulte overfor publikum ved en
forceret latter. Umiddelbart efter forestillingen blev han i
sin bærestol bragt til sit hjem i rue de Richelieu. Han
var ved fuld bevidsthed, — bad sin tjenestepige om at
tænde lysene og undslog sig for at drikke bouillon.
Ikke lang tid efter overfaldtes han af en voldsom
krampehoste. I følelse af sin forestaaende bortgang
lod han sende to bud efter to forskjellige præster,
begge ansat ved St.-Eustachekirken. Men begge nægtede
at komme: de vilde ikke række religionens trøst til en
komediant som Moliére. En tredie geistlig, til hvem
man ogsaa havde sendt bud, indfandt sig først, da det
var forsent. Et blodkar var sprunget; en mørkerød
strøm vældede ud af digterens mund–

Fire dage efter gik et enkelt ligtog gjennem Paris’
gader. Ingen bønner læstes paa veien af de par geistlige,
som fulgte, og ingen blomster prydede kisten. Som en
gudsfornægter eller som en selvmorder blev Moliére ført
til graven — uden prunk og uden opsigt. Alene paa
Ludvig XIV’s personlige mellemkomst fik man
ærkebiskoppen til at indvilge i at lade ham begrave i
indviet jord.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 23:16:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/eurilitt/0400.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free