Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
363
skapelse er et verk av en ond aand. Nogen av
dem hadde den samme asiatiske atmosfære som
omgir buddhismen — forestillingen om at liv er
enslags korruption av ren væren. Nogen av
dem lærte, at der gaves en rent aandelig or-
den som hadde latt sig forføre av et grovt og
klosset knep, da der blev lagt ut saan lokkemat
som solen og maanen og stjernerne. Hele denne
mørke tidevandsbølge strømmet ialfald ut av den
mørke sjø midt i Asien og brøt gjennem dæm-
ningen samtidig med troen paa Kristus, men det
er netop historiens point at de var ikke det samme,
de randt sammen som vand og olje. Kristentroen
blev tilbake som et under, en elv som blir ved
at rinde tvers igjennem havet. Og atter igjen var
beviset paa underet praktisk: havet var besk og
salt og smakte av død, men menneskene kunde
drikke av den elv som randt midt igjennem det.
Dens renhet blev bevaret ved dogmatiske defini-
tioner og eksklusioner. Den kunde umulig være
blit bevaret paa anden maate. Hvis Kirken ikke
hadde forkastet manikæernes lære kunde den selv
ha blit manikæisk. Hvis den ikke hadde for-
kastet gnosticismen kunde den være blit gno-
stisk. Men ved selve den kjendsgjerning at
Kirken fordømte deres lære beviste den at den
var hverken manikæisk eller gnostisk. Den beviste
ialfald at der var en ting som ikke var manikæisk
og ikke var gnostisk, og hvad andet kunde det
være som fordømte gnosticismen og manikæismen
end det oprindelige glade budskap som løperne
bar fra Bethlehem og opstandelsens lurblaast? Old-
kirken var asketisk, men at den ikke var pessi-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>