- Project Runeberg -  Vore fædres lif /
344

(1888) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hvad Snorre vil,« sagde Gudmund den masgtige; »han vil, at vi
Dommere alle skal skyde til, eftersom vort Hjertelag er; mangen vil da
gjore som vi.« Hall fra Sida takkede ham og sagde, at han gjerne
vilde give saa meget, som den, der gav mest. Alle Dommere
ved-tog da dette. Derefter gik de bort; de havde aftalt, at Hall skulde
opsige Dommen paa Lovberget.

Der blev nu ringet, og alle gik til Lovberget. Hall fra Sida
stod da op og sagde: »Om den Sag, hvori vi har domt, er vi
blevne vel forligte, og vi har sat Dommen til seks Hundreder i
Solv. Vi Dommere vil udrede Halvdelen, og alt skal betales her
paa Tinget. Men det er min B011 til hele Almuen, at hver vil give
lidt for Guds Skyld.« Derpaa svarte alle vel. Hall na:vnte nu
Vidner paa Dommen, at ingen skulde maegte at bryde den. Njaal
takkede dem for Dommen. Skarphedin stod der og sagde intet,
men smilte ved sig selv. Folk gik da fra Lövberget og til sine
Boder. Dommerne bar nu sammen paa Bondens Kirkegaard1) de
Penge, som de havde lovet at laegge til. Njaalssonnerne kom frem
med de Penge, de havde, og ligesaa Kaare; det var et Hundrede
i Solv. Njaal tog de Penge,’ han havde; det var et Hundrede til.
Alle dissc Penge blev siden baarne sammen til Lagretten, og der
blev nu givet saa meget, at der ikke manglede en Skilling. Njaal
tog da en Silkekaabe og et Par Stovler og lagde dem ovenpaa
Dyngen. Hall sagde derefter til Njaal, at han skulde gaa efter sine
Sonner, saa skulde han hente Flose, forat begge Parter kunde
til-sige hinanden Trygd.

Njaal gik da hjem til sin Bod og sagde til sine Sonner: »Nu
er det gaaet, som det skal, med vor Sag. Vi er nu forligte Ma;nd;
alle Pengene er samlede i en Haug. Nu maa I fra begge Sider
gaa did og give hinanden Grid og Trygd. Jeg vil bede eder om
det, mine Sonner, at I ikke gjor noget, som kan forspilde dette
Forlig.« Skarphedin strog sig over Panden og smilte. De gaar nu
alle til Lagretten. Hall gik til Flose og sagde: »Gaa nu til
Lagretten, thi nu er alle Pengene rigtig udredede og samlede paa et
Sted.« Flose bad da Sigfussonnerne gaa med sig. De gik ud alle
og naermede sig ostenfra. Njaal kom med sine Sonner vestenfra
til Lagretten. Skarphedin gik op paa Midtpallen og stod der.
Flose gik ind i Lagretten for at se, om Pengene var rigtige, og

’) Formodentlig ved en Kirke, som var bygget af den Bonde, ved hvis Gaard
Tingvolden laa.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fadresliv/0354.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free