- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
26

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Det merkeligste i menneskelivet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

26 Anatole France
Jeannette og på kniplersken Catherine, som jeg tyve gan*
ger om dagen så gå forbi vertshuset, og som når det reg*
net viste frem en fin ankel og en liten fot mens hun på
tåspissene hoppet fra den ene brostenen til den andre.
Jeannette var ikke så vakker som Catherine. Hun var
heller ikke så ung og heller ikke så pent klædt. Hun var
fra Savoyen og skjulte håret under et rutet tørklæ. Men
hun hadde den fortjenesten at hun ikke gjorde det spor
kluss, og skjønte hvad en vilde henne for en hadde sagt
noget. Dette karaktertrekket passet fortreffelig til min
blyghet. Forhallen til St. Benoit de Bétournékirken har
stenbenker langs veggene, og her lærte hun mig en aften
det jeg ikke visste, men som hun hadde visst lenge. Men
jeg var slett ikke så takknemlig mot henne som jeg burde
vært, og jeg drømte ikke om annet en nå gjøre bruk av
den kunnskapen hun hadde gitt mig overfor andre vakrere
kvinner. For å undskylde min utakknemlighet, kan jeg si
at lirespillersken Jeannette ikke verdsatte sin undervisning
høiere enn jeg gjorde, og at hun ødslet den på alle halv*
voksne gutter i strøket.
Catherine var mere tilbakeholdende av vesen; jeg var
meget redd for henne, og jeg våget ikke å si til henne
hvor vakker jeg syntes hun var. Noget som øket min for*
virring, var at hun stadig gjorde narr av mig og ikke lot
nogen leilighet gå fra sig uten å erte mig. Hun gjønet
med at jeg ikke hadde skjegg på haken. Det fikk mig til
å rødme, og jeg ønsket mig mange mil under jorden. Når
jeg så henne, tok jeg på mig en mørk og barsk mine. Jeg
lot som jeg foraktet henne. Men hun var altfor vakker
til at denne forakten kunde være virkelig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0028.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free