Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. En aften, helligtrekongersaften
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dronning Gåsefot 39
med de glødende øinene, ørnenesen, den mørke huden og
hele sin lange, magre skikkelse. Hans skremte sjel sank
ned i en avgrunn av hellig redsel. Han følte den Ondes
klør i sig, han skalv over hele kroppen, skrapet ned i
posen alt det han kunde få tak i av godbiter, reiste sig
ganske stille og gikk baklengs mot utgangen, mens han
mumlet djevlebesvergelser.
Filosofen la ikke merke til det. Han tok op av lommen
en liten bok i stivt pergamentbind, åpnet den og rakte
den over til min kjære lærer og mig. Det var en gammel
gresk tekst, full av forkortelser og ordtegn, og den virket
fra først av som en svartebok. Men abbed Coignard som
hadde fått på sig brillene, holdt boken i passelig avstand
og leste lett denne skriften som mere lignet tufsete garn*
nøster enn de enkle og rolige bokstavene i min «St. Chry*
sostomos» som var min lærebok i Platos og Evangelienes
sprog. Da han var ferdig med å lese, sa han:
«Dette stedet er slik å forstå: «De som er lærde blandt
egypterne må frem for alt kunne de såkalte epistologra*
fiske bokstaver, dernæst de hieratiske som hierogram*
matikerne bruker, og endelig hieroglyfer.»
Så tok han brillene av og svang dem med triumf i luften.
«A nei, herr filosof,» la han til, «en kan ikke ta mig ved
nesen. Dette stedet er fra den femte bok av Stromata.
Forfatteren, Clemens av Alexandria, blev ikke optatt
blandt martyrene av forskjellige grunner som hans hellig*
het Benedikt XI meget lærd har klarlagt. Den viktigste
er at denne kirkefader ofte feilet i trosspørsmål. Denne
utestengningen tør være lite pinlig for ham, når en min*
nes den filosofiske avsky han her i livet hadde overfor
martyrdom. Han foretrakk isteden landflyktighet, og viste
den omsorgen overfor sine forfølgere at han sparte dem
for en forbrytelse, for han var en meget fin mann. Han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
