Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. En aften, helligtrekongersaften - V. Neste dag gikk min kjære lærer og jeg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
42 Anatole France
bevare Deres navn, som min velgjørers, og jeg vil hedre
Dem i greske og latinske dikt på forskjellige verse*
mål.»
Da han hadde talt, tok han en stor slurk vin.
«Se så er alt vel og bra,» sa filosofen. «Jeg venter dere
begge to hjemme hos mig imorgen tidlig. Dere skal bare
følge veien til St. Germain inntil korset ved Sandslet*
tene. Fra foten av dette korset går dere hundre skritt
i vestlig retning, og der finner dere en liten grønn port i
en havemur. Dere løfter på dørhammeren, av form som en
tilsløret skikkelse med fingeren på munnen. Den gamle
mannen som åpner porten skal dere spørre efter herr
d’Astarac.»
«Sønn,» sa min kjære lærer og trakk mig i ermet, «gjem
alt dette i ditt minne, innprent i dig både korset, dør*
hammeren og alt det andre, så vi imorgen kan finne denne
lykkens port. Og De, herr mæcen »
Men filosofen var alt vekk uten at nogen hadde sett
ham gå ut.
V
Næste dag gikk min kjære lærer og jeg i god tid ut over
veien til St. Germain. Sneen som dekket jorden under
den morgenrøde himmel, skapte en dump stillhet i luften.
Veien var øde. Vi gikk i de brede vognsporene, mellem
kjøkkenhavemurer, falleferdige gjerder og lave hus som
stirret på oss med vinduer lik skjelende øine. Efter at vi
var kommet forbi to*tre stråtekte, halvt nedrevne ler*
rønner, så vi et kors midt på en øde sandslette. En halv
hundre skritt på den andre siden lå en meget stor park
omgitt av en forfallen mur. I denne muren var det en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
