- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
66

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX. Da jeg gikk fra vertshuset, var det mørk natt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Anatole France
66
en naturlig sympati. Den er sterk, om enn mindre heftig
enn satyrenes kjærlighet til nymfene, som den samsvarer
med. Dikterne har lagt meget godt merke til denne for*
skjellen. Om dette kan jeg fortelle dig en underlig hen*
deise som jeg leste om i et manuskript i biskopen av
Séez’ bibliotek. Det var (jeg ser det enda for mig) et folio*
bind og skrevet med en tydelig handskrift fra forrige år*
hundre. Og hør nu den merkelige hendelsen som stod
fortalt der! En normannisk adelsmann og hans hustru tok
del i en offentlig fest, den ene forklædd som satyr og den
andre som nymfe. Fra Ovid vet en hvor lidenskapelig
satyrene forfølger nymfene. Denne adelsmannen hadde
lest «Metamorfosene». Han gikk i den grad op i sin rolle,
at hans hustru ni måneder efter fødte ham et barn med
horn i pannen og bukkeføtter. Vi vet ikke hvorledes det
gikk faren, utover det at han delte skjebne med alle andre
skapninger og gikk bort og døde, og at han foruten barnet
med bukkebenene også hadde en yngre sønn, kristen som
han seiv, og av menneskeskikkelse. Denne yngre sønnen
krevde dom for at broren skulde erklæres arveløs, fordi
han ikke hørte til den slekt som er gjenløst ved Jesu
Kristi blod. Normandis overrett, som har sæte i Rouen,
gav ham medhold, og dommen blev bokført.»
Jeg spurte min kjære lærer om det var mulig at en for*
klædning kunde ha en slik virkning på naturen, og at et
barns skikkelse kunde være følgen av en drakt. Abbed
Coignard rådet mig til ikke å tro det.
«Jacques Spiddsveiver, kjære gutten min,» sa han, «husk
at en klar hjerne forkaster alt som strider mot fornuften,
når undtas hvor det gjelder trossaker, der en bør tro
blindt. Gud være lovet! Jeg har aldri faret vill når det
gjelder vår hellige religions trossetninger, og jeg håper
at det vil være så like til dødens stund.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0068.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free