- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
67

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX. Da jeg gikk fra vertshuset, var det mørk natt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dronning Gåsefot 67
Mens vi snakket slik sammen, kom vi til slottet. Taket
syntes midt i mørket oplyst av et rødt skjær. Op av en
av skorstenene steg det gnistbunter som falt ned igjen
lik en regn av gull, under en tykk røk som dekket him*
melen. Vi trodde begge at flammene holdt på å fortære
bygningen. Min kjære lærer rev sig i håret og jamret:
«Min Zozimos, papyrusene mine, de greske manuskript
tene! Hjelp! Hjelp! Min Zozimos!»
Vi løp opover den store alleen over vanndammer som
avspeilet ildebrannen, og tvers gjennem parken som lå i
dypt mørke. Den var stille og øde. Alle lot til å sove på
slottet. Vi hørte ildknitringen som fylte hele den mørke
trappen. Vi tok to trin ad gangen opover, mens vi nu og da
stanset for å lytte efter hvor den redselsfulle lyden kom fra.
Vi syntes den kom fra en gang i annen etasje, der vi
aldri hadde satt vår fot. Vi famlet oss frem i den ret*
ningen, og da vi gjennem sprekkene i en lukket dør så
en rød lysning, banket vi av all kraft på døren. Den gikk
plutselig op.
Herr d’Astarac, som hadde åpnet døren, stod rolig foran
oss. Hans lange, sorte skikkelse tegnet sig mot et ildhav.
Han spurte oss ganske stillferdig hvad det var for en viktig
sak som fikk oss til å søke ham på denne tiden av døgnet.
Det var ikke ildebrann, men en fryktelig flamme som
slo op av en slags stor smelteovn som jeg senere fikk vite
heter athanor. Hele denne salen som var temmelig stor,
var full av langhalsete flasker og ut av dem snodde sig
glassrør med andenebb; der var retorter som liknet an*
sikter med opblåste kinner og trompetnese, smeltedigler,
destilérkolber, prøveglass, begerglass og kar av ukjente
former.
Min kjære lærer tørret ansiktet som var gloende rødt
og sa:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0069.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free