- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
88

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Jeg vet ikke hvorledes det blev mulig for mig å rive mig løs fra Catherine

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

88 Anatole France
ikke trekkes bort fra bøkene. Han har ikke spor sans for
filosofi. Og når det gjelder Dem, unge venn, så tenker
De uvitende og uklart, og svakheten i Deres slutninger
gjør mig sorg. Disse forbindelser strider, sier De, mot
naturen. Hvad vet De om det? Og hvilke midler har De
til å få vite noget om det? Hvorledes er det mulig å
skjelne mellem det som er naturlig, og det som ikke er
det? Kjenner en den universelle Isis godt nok til å skjelne
mellem det som tjener henne, og det som motarbeider
henne? Eller rettere sagt: Ikke noget motarbeider henne
og alt tjener henne, fordi det ikke finnes noget som ikke
hører til hennes organers virksomhet og ikke følger hen*
nes legemes uendelig skiftende stillinger. Hvorfra skulde
det vel komme fiender som kunde angripe henne? Intet
virker mot henne eller utenfor henne, og de krefter som
synes å kjempe mot henne, er ikke annet enn utslag av
hennes egen livskraft.
Bare de uvitende er tilstrekkelig selvsikre til å avgjøre
om en handling er naturlig eller ikke. Men la oss et øie*
blikk gå med på deres illusjoner og deres fordommer og
late som om vi erkjenner at en kan gjøre forbrytelser mot
naturen. Vilde disse handlingene av den grunn være slette
og fordømmelige? Jeg holder mig her til den almindelige
mening hos moralistene som fremstiller dyden som en
kamp mot instinktene, som et angrep på de tilbøielighetene
som vi nærer, kort og godt som en kamp mot det oprin*
nelige menneske. Efter deres egen erkjennelse strider
altså dyden mot naturen, og de kan da ikke fordømme en
handling, av hvad slags den enn er, for det den har til
felles med dyden.
Jeg har gjort denne avstikkeren for å vise Dem hvor
overfladiske Deres slutninger er. Jeg vilde fornærme
Dem hvis jeg trodde at De ennu næret nogen tvil om det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0090.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free