Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Jeg vet ikke hvorledes det blev mulig for mig å rive mig løs fra Catherine
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
92 Anatole France
De ser altså, unge venn, at Jehova efter evne hadde
strebet efter å gjøre sine skapninger verdige de luftens
kyss som han håpet de vilde få. Jeg skal ikke komme inn
på den omhu han viste for å gjøre disse forbindelsene
fruktbare. Inndelingen i kjønn vidner tilstrekkelig om
hans klokskap her. Fra først av hadde han også grunn
til å være tilfreds med sin list og sin dyktighet. Jeg har
sagt at sylfene og salamandrene så på Adam og Eva med
den nysgjerrighet, den sympati og den ømhet som er de
første spirene til kjærlighet. De nærmet sig til dem og
blev fanget i de sindrige snarene som Jehova i den hensikt
hadde satt op og spent ut på sine to krukkers ytre og
indre. Den første mann og den første kvinne nøt i år*
hundrer luftåndenes salige omfavnelser, og det holdt dem
i evig ungdom.
Slik var deres lodd og slik kunde vår også ennu ha vært.
Hvorfor skjedde det at menneskeslektens foreldre blev
trett av denne ophøiede vellyst og søkte forbryterske
gleder hos hverandre? Akk, hvad kunde en vel annet
vente, unge venn, skapt av ler hadde de smak for søle.
Dessverre! de lærte å kjenne hverandre på samme måten
som de hadde kjent åndene.
Det var nettop dette demiurgen hadde forbudt dem på
det aller strengeste. Da han med god grunn var redd for
at de sammen skulde få barn jordiske og tunge som dem
seiv, hadde han under trusel om de strengeste straffer
forbudt dem å komme nær hverandre. Det er meningen
med de ordene av Eva: «Når det gjelder frukten av det
treet som står midt i haven, har Gud befalt oss ikke å
spise av det og ikke røre ved det for at vi ikke skal komme
i dødsfare.» For De skjønner jo nok, unge venn, at den
frukten som fristet den ynkverdige Eva slett ikke var
frukten av et epletre og at det er en allegori som jeg nu
har åpenbaret Dem meningen av. Skjønt Jehova var ufull*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
