Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV. Tankene på Catherine optok mig hele den uken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
98 Anatole France
mig, «er du ikke slått av moralens forandringer ned gjen*
nem århundrene. De bøkene som er samlet i dette berøm*
melige astaracianske bibliotek, vidner om menneskenes
usikkerhet på dette område. Når jeg nevner dette for dig,
gutten min, er det for å innprente dig det sikre og sunde
syn at det ikke finnes gode seder utenfor religionen, og at
grunnsetningene hos de filosofene som påstår at de har
innført en naturlig moral, ikke er annet enn påfunn og
vrøvl. Grunnvollen for gode seder er ikke å finne i natu*
ren som er likeglad, uvitende om ondt og godt. Den finnes
i de guddommelige bud, som en ikke må overtre, hvis en
da ikke bakefter angrer tilsvarende. De menneskelig lover
er grunnet på nytten, og det kanskje bare på en tilsyne*
latende og innbilt nytte, for en vet naturligvis ikke hvad
som er nyttig for menneskene eller hvad som virkelig
passer for dem. Dessuten finnes det i vår sedvanerett en
god slump regler som ene og alene er skapt av fordom.
De menneskelige lover, som holdes oppe ved trusel om
straff, kan bli omgått ved list og forstillelse. Et hvert
menneske som kan tenke, er hevet over dem. De er egent*
lig feller for dumrianer.
Det er slett ikke slik, gutten min, med de guddommelige
lover. De er evige, ufravikelige og urokkelige. Deres
urimelighet er bare tilsynelatende og skjuler en ufattelig
visdom. Om de strider mot vår fornuft, er det fordi de
er hevet over den, og fordi de stemmer med menneskets
sanne mål og ikke med de målene det synes å ha. En bør
følge dem, når en har lykke til å kjenne dem. Men jeg
innrømmer villig, at det å overholde lovene slik en finner
dem i De ti bud og Kirkens forskrifter — oftest er van*
skelig og endog umulig uten nåden, som stundom lar vente
på sig, mens det er vår plikt å håpe på dei£ Derfor er vi
alle stakkars syndere.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
