- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
115

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV. Jahel holdt ord

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dronning Gåsefot 115
trappen. Hun så ut til å bli ordentlig skremt og flyktet
bort over gangen. Jeg forfulgte henne; jeg tok henne igjen,
jeg grep fatt i henne, og i plutselig og uimotståelig sym*
pati omfavnet jeg henne. Last mig ikke for det, kjære
gutten min, du vilde ha gjort akkurat det samme i mitt
sted, og kanskje mere. Det var en vakker pike; hun lig*
net på amtmanninnens kammerpike, men hadde mere liv
i øinene. Hun våget ikke å skrike. Hun hvisket i øret på
mig: «Slipp mig! Slipp mig! De er gal!» Se her, Spidd*
sveiver, jeg har enda merker efter neglene hennes på hån*
den. Hvorfor bærer ikke lebene mine like tydelig spor av
det kysset hun gav mig?»
«Hvad, herr abbed,» ropte jeg, «gav hun Dem et kyss?»
«Vær trygg,» svarte min kjære lærer, «at du i mitt sted
vilde fått det samme, ifall du som jeg hadde nyttet leilig*
heten. Jeg har visst sagt at jeg holdt den lille frøkenen
tett omfavnet. Hun prøvde på å flykte, hun utstøtte kvalte
skrik og hvisket frem klager:
«Slipp mig! Vær snild! Se det lysner. Et øieblikk til,
og jeg er fortapt.»
Hvilken barbar vilde ikke blitt rørt over hennes frykt,
hennes skrekk og den faren hun var i! Jeg er slett ikke
umenneskelig. Jeg lot henne få friheten mot et kyss som
hun straks gav mig. Du kan tro mig på mitt ord: Jeg har
aldri fått noget deiligere.»
På dette stedet i fortellingen løftet min kjære lærer
nesen for å ta sig en pris snus og fikk se min forvirring og
smerte som han tok for overraskelse.
«Jacques Spiddsveiver,» fortsatte han, «det som jeg
videre har å fortelle, vil undre dig enda mere. Jeg lot
altså med sorg i sinn denne vakre piken slippe fri; men
min nysgjerrighet fikk mig til å følge efter henne. Jeg gikk
ned trappen i hælene på henne, jeg så henne gå gjennem

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0117.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free