- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
119

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV. Jahel holdt ord - XVI. Det var varmt den aftenen da min kjære lærer og jeg var i Ferjestedsgaten

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dronning Gåsefot 119
hele verden ligge for hennes føtter. Har du slett ikke lyst
til å se henne, Spiddsveiver?»
Jeg svarte at jeg hadde den største lyst, og så fordypet
vi oss begge to i gresken.
XVI
Det var varmt den aftenen, og da min kjære lærer og
jeg var i Ferjestedsgaten, sa Jérome Coignard til mig:
«Jacques Spiddsveiver, kunde det ikke være hyggelig å
ta til venstre gjennem Grenellegaten og finne en skjenke*
stue? Vi bør dessuten finne oss en vert som selger vin
for to sous potten. For jeg er næsten pengelens, og jeg
tenker at du ikke har det stort bedre enn mig, til skam
for herr d’Astarac som kanskje kan lage gull, men som
ikke gir et grand til sekretærene og tjenerne sine, slik som
tilfellet er med dig og mig. Det er en sørgelig tilstand han
holder oss i. Jeg har ikke en sou i lommen, og jeg skjøn*
ner at jeg med list og knep må rette på dette store ondet.
Det er vakkert å bære fattigdommen med ro i sinn, lik
Epiktet, som ved det nådde udødelig heder. Men det er et
strev som jeg er trett av, og som vanen har gjort mig lei
av. Jeg føler at det er på tide å bytte dyd, og at jeg må
lære mig op til å eie rikdommer uten at de eier mig; det
er den edleste tilstand en filosofs sjel kan nå op til. Jeg
vil snart se å tjene noget for å vise at min visdom ikke
fornekter sig seiv i medgang. Jeg leter efter utveier til å
nå det, og det er det jeg grunner på nu, Spiddsveiver.»
Mens min kjære lærer talte slik, fint og verdig, nærmet
vi oss det vakre huset herr de la Guéritaude hadde inn*
redet for frøken Catherine. «De vil kjenne det,» hadde
hun sagt til mig, «på rosene på altanen.» Det var ikke lyst

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0121.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free