- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
121

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Det var varmt den aftenen da min kjære lærer og jeg var i Ferjestedsgaten

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dronning Gåsefot 121
«Jacques Spiddsveiver, vi kan ikke avslå en så høflig
innbydelse.»
Så kom to lakeier ned med fakler. De førte oss op i en
sal der det var dekket op med en hel del retter på et bord
oplyst av to sølvarmstaker. Herr d’Anquetil bad oss ta
plass, og min kjære lærer bandt servietten om halsen.
Han hadde alt fått en kramsfugl på gaffelen, da en hulking
skar oss i ørene.
«Bry dere bare ikke om de skrikene,» sa d’Anquetil,
«det er Catherine som hyler inne i det værelset der jeg
har lukket henne inne.»
«A, De burde tilgi henne,» svarte min kjære lærer, som
så sørgmodig på den lille fuglen han hadde på spissen av
gaffelen. «De mest delikate retter smaker bittert, når de
krydres av gråt og klage. Har De virkelig hjerte til å la
en kvinne gråte? Tilgi henne, jeg ber Dem! Er det da
så stor synd at hun har kysset på fingeren til min unge
elev, som var hennes nabo og venn dengangen de begge
levde i tarvelige kår, da denne vakre pikens ynde ennu
ikke var kjent utenfor lysthuset i «Lille Bacchus»? Det
var bare den rene uskyld, forsåvidt en menneskelig hand*
ling, og særlig da en kvinnelig handling, nogensinne kan
være helt uskyldig og helt fri for arvesynd. Tillat mig
ennu å si at sjalusi er en gammeldags følelse, en trist lev*
ning fra barbariske seder, som ikke bør finnes i et så fint
og edelbåret sinn.»
«Herr abbed,» svarte d’Anquetil, «hvorav slutter De at
jeg er sjalu? Det er jeg slett ikke. Men jeg finner mig
ikke i at en kvinne holder mig for narr.»
«Vi er leketøi for vindene,» svarte min kjære lærer med
et sukk. «Alt gjør narr av oss, himmelen, stjernene, reg*
net, vindene, mørket, lyset og kvinnene. Tillat at Cathe*
rine spiser sammen med oss. Hun er vakker og vil oplive

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0123.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free