- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
122

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Det var varmt den aftenen da min kjære lærer og jeg var i Ferjestedsgaten

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

122 Anatole France
bordet. Alt hvad hun kan ha gjort, kysset og alt det
andre, gjør henne ikke mindre lekker å se på. Kvinnenes
utroskap ødelegger slett ikke deres ansikt. Naturen som
ynder å smykke dem, er likegyldig for deres brøde. Efter*
lign den og tilgi Catherine!»
Jeg forenet mine bønner med min kjære lærers, og
d’Anquetil samtykket i å slippe fangen fri. Han gikk bort
til den døren skrikene kom ut gjennem, og ropte på
Catherine, som bare svarte med å jamre dobbelt høit.
«Hun ligger der,» svarte hennes elsker, «platt på maven
over sengen med hodet ned i hodeputen og hver gang
hun hulker kommer det en latterlig strupelyd. Se på henne!
Se her på det som skaffer oss så mange plager, får oss
til å gjøre så mange dumheter . . . Catherine, kom og
spis.»
Men Catherine rørte sig ikke av flekken og fortsatte å
gråte. Han tok henne i armene og om livet for å trekke
henne med. Hun strittet imot. Han trengte inn på henne:
«Så kom da, kjæreste.»
Hun hadde satt sig i hodet at hun ikke vilde skifte plass
og klamret sig fast til sengen og madrassene.
Hennes elsker mistet tålmodigheten og ropte med rå
stemme og under mange eder:
«Stå op, din hore!»
Straks reiste hun sig, smilte gjennem tårene, tok ham
under armen, og gikk inn i spisestuen med en mine som
et lykkelig offerlam.
Hun såtte sig mellem d’Anquetil og mig med hodet
lenet mot skulderen på sin elsker og lette samtidig under
bordet med foten efter min fot.
«Mine herrer,» sa vår vert, «tilgi mig for min hissige
adferd som jeg dog ikke angrer på, da den skaffet mig
æren av å se dere her. Jeg kan virkelig ikke tåle alle

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0124.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free