Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Det var varmt den aftenen da min kjære lærer og jeg var i Ferjestedsgaten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dronning Gåsefot 125
«Ja denne gangen,» sa abbeden, «må jeg laste Dem,
min herre. En bør tro på Gud og på alle vår hellige
religions sannheter.»
Herr d’Anquetil skrek op:
«De spøker, herr abbed, og tar oss for dummere enn vi
er. Jeg sier Dem at jeg hverken tror på Gud eller djevelen,
og går aldri til messe, hvis det ikke er kongens messe.
Prestenes prekener er ikke annet enn eventyr for enfoldige
kvinner; de passet dengang bestemor så abbeden av Choisy
klædd som kvinne, rekke kirkebrødet til St. Jacques»du*
Haut*Pas. Det var kanskje religion på den tiden. Det
finnes Gudskjelov ikke noget mere av det nu.»
«Ved alle helgener og alle djevler, snakk ikke mere slik,
vennen min,» ropte Catherine. «Gud er til, like så visst
som at denne posteien står her på bordet, og beviset for
det er, at da jeg en dag forrige år var i stor nød og elen*
dighet, gikk jeg efter bror Anges råd bort og brente et
vokslys i kapucinerkirken, og dagen efter møtte jeg på
gaten herr de la Guéritaude, som har gitt mig dette huset
fullt møblert og med kjelleren full av den vinen vi nu sitter
og drikker, og dessuten penger nok til å leve skikkelig for.»
«Fysj, fysj,» sa d’Anquetil, «det feet blander Gud inn i
sine skitne affærer, på en slik måte at det støter en seiv
om en er ateist.»
«Det er langt bedre,» sa min kjære lærer, «å trekke
Gud inn i skitne affærer slik som denne enfoldige piken
gjør, enn som Dem å jage ham ut av den verden han har
skapt. Seiv om han nu ikke akurat har sendt denne rike
skatteforpakteren, til sin skapning Catherine, har han iall*
fall tillått at hun møtte ham. Vi kjenner ikke hans veier,
og det denne uvitende sier, rummer — seiv om der er
blandet inn gudsbespottelser — mere sannhet enn alle de
forfengelige ordene som den ugudelige stolt trekker frem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
