Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Det var varmt den aftenen da min kjære lærer og jeg var i Ferjestedsgaten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Anatole France
126
fra sitt hjertes tomhet. Det finnes ikke noget mere smak*
løst enn den rettferdighets ånd som ungdommen av idag
blærer sig med. Deres ord får mig til å grøsse. Skal jeg
svare på dem med prov hentet fra den hellige skrift og
kirkefedrene? Skal jeg la dem høre Gud tale til patriar*
kene og profetene: «Sic locutus est Abraham et semini
ejus in sæcula?» Skal jeg påkalle de to testamenters auto»
ritet? Skal jeg knuse dem med Kristi mirakler og hans
ord, som er like underfulle som hans gjerninger? Nei!
jeg vil slett ikke gripe til disse hellige våpnene, jeg vilde
være altfor redd for å vanhellige dem i en strid som slett
ikke er høitidsfull. Kirken har i sin klokskap advaret oss
mot å la opbyggelsen utarte til skandale. Derfor vil jeg
tie om de sannhetene jeg er opvokset i ved foten av
templet. Men uten å øve vold mot min sjels rene ærbarhet
og uten å utsette de hellige mysterier for vanhelligelse,
vil jeg vise Dem hvorledes Gud virker på menneskenes
fornuft; jeg vil vise Ham i hedningenes filosofi, ja seiv i
de ugudeliges ytringer. Ja jeg vil lære Dem å skjønne
hvorledes De seiv uvilkårlig bekjenner Ham når De påstår
at Han ikke er til. For De vil nok innrømme at hvis der
er nogen orden her i verden, da er denne ordenen gud*
dommelig og strømmer fra kilden og ophavet til all orden.»
«Jeg innrømmer det,» svarte d’Anquetil, som hadde lagt
sig tilbake i lenestolen og satt og kjærtegnet de pene
leggene sine.
«Pass nu på,» fortsatte min kjære lærer. «Når De sier at
Gud ikke er til, hvad gjør De da annet enn å binde sam*
men tanker, ordne fornuftsgrunner, og ved det åpenbarer
De hos Dem seiv grunnlaget for alle tanker og all fornuft,
det som er Gud. Og en kan ikke engang prøve på å
bevise at han ikke er til, uten at det seiv av den sletteste
fornuftsslutning — som jo også er en fornuftsslutning —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
