- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
133

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Det var varmt den aftenen da min kjære lærer og jeg var i Ferjestedsgaten

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dronning Gåsefot 133
«Så er det altså umulig for mig å drepe Dem,» svarte
han. «Vil De tilgi mig det? Men abbed, De drikker jo
ikke noget. De har narret mig. Jeg holdt Dem for en
riktig stordrikker, og jeg hadde lyst til å ta Dem til hus*
kapellan når jeg setter bo.»
Så gav abbed Coignard sig til å drikke av flasken, og
Catherine hvisket i øret på mig:
«Jacques, jeg føler at jeg aldri har elsket nogen annen
enn Dem.»
Disse ordene fra en vakker pike i bare serken, såtte
mig i den største ophisselse. Catherine dåret mig full*
stendig ved å la mig drikke av sitt glass, noget som
det slett ikke blev lagt merke til under forvirringen
ved dette gilde som hadde gått til hodet på alle sam*
men.
Herr d’Anquetil knekket halsen på en flaske mot bor*
det, skjenket på ny breddfulle beger, og fra det øieblikket
av hadde jeg ikke noget klart inntrykk av det som blev
sagt og gjort rundt mig. Jeg så dog at Catherine lumsk
helte et glass vin nedover halsen mellem nakken og kraven
på sin elsker og at d’Anquetil svarte på det med å helle
to*tre flasker ut over dåmen i serken, som han på den
måten forvandlet til en slags mytologisk skikkelse, av
nymfenes og najadenes fuktige slekt. Hun gråt av raseri
og hun vred sig i krampetrekninger.
Nettop i dette øieblikket hørte vi gjennem nattestill*
heten at det blev banket et par ganger med dørhammeren
på porten. Ved det blev vi plutselig urolige og stumme,
som forheksete.
Slagene falt snart med øket fart og styrke. Og d’Anque*
til brøt først stillheten idet han spurte høit og under fryk*
telige eder hvem denne urostifteren vel kunde være. Min
kjære lærer, som seiv de mest hverdagslige hendelser

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0135.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free