Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Det var varmt den aftenen da min kjære lærer og jeg var i Ferjestedsgaten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
134 Anatole France
kunde vekke til glimrende innfall, reiste sig og sa med
salvelse og alvor:
«Hvad betyr vel hånden som banker så hardt på por*
ten, kanskje av en hverdagslig, kanskje av en latterlig
grunn? La oss ikke prøve å lære den å kjenne, og la oss
opfatte disse slagene som slått på portene til våre for*
herdede og fordervede sjeler. La oss for hvert slag som
lyder, si til oss seiv: Dette er for å mane oss til bot og
bedring og for å få oss til å tenke på vår sjels salighet,
som vi glemmer under våre fornøielser; dette skjer for
at vi skal forakte denne verdens goder; dette skjer for
at vi skal tenke på evigheten. På den måten vil vi ha
størst mulig utbytte av en hendelse som ellers er übe*
tydelig og intetsigende.»
«De er morsom, abbed,» sa d’Anquetil; «men så hardt
som de banker, vil de snart sprenge døren.»
Og i virkeligheten laget hammeren tordenbrak.
«Det er røvere,» skrek den gjennemvåte piken. «Jesus!
Vi blir myrdet alle sammen; det er straffen for at vi har
jaget vekk den lille munken. Jeg har mange ganger sagt
det til Dem, Anquetil, at det skjer en ulykke i de husene
der de jager vekk en kapuciner.»
«Det feet!» svarte d’Anquetil. «Den fordømte munken
kan få dig til å tro på alle de dumhetene han vil. Tyver
vilde være langt høfligere, eller iallfall mere stillferdige.
Det er nok heller nattevakten.»
«Vakten! Å, det er jo enda verre,» sa Catherine
«Pytt,» sa d’Anquetil, «vi pryler den.»
Min kjære lærer stakk forsynlig en flaske i den ene
lommen og en i den andre, for likevektens skyld, som det
heter. Hele huset ristet under de rasende slagene. Dette
angrepet fikk de krigerske egenskapene til å vakne hos
d’Anquetil, og han ropte:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
