- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
137

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Det var varmt den aftenen da min kjære lærer og jeg var i Ferjestedsgaten

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dronning Gåsefot 137
Og når det gjelder den piken der, som det er håpløst
å få til fornuft, så skal jeg innen imorgen klokken tolv
ha sagt et par ord til politimesteren, som jeg vet er fullt
villig til å sende henne på fattighuset. Mere har jeg ikke
å si Dere. Dette huset er mitt, jeg har betalt det, og jeg
krever å komme inn.»
Så vendte han sig til lakeiene, pekte med stokken på
min kjære lærer og mig og sa:
«Kast disse to drukkenboltene ut!»
Jérome Coignard eide i almindelighet en mønstergyldig
saktmodighet, og han brukte å si, at det var denne mild*
heten som var skyld i hans livs omskiftelser, da skjebnen
hadde faret frem med ham som med disse stenene havet
glattsliper ved å rulle dem frem og tilbake ved flod og
ebbe. Han tålte lett alle fornærmelser, dels på grunn av
sitt kristne sinnelag dels ved hjelp av sin filosofi. Men
det som hjalp ham mest, var en dyp menneskeforakt, som
han ikke undtok sig seiv fra. Men denne gangen mistet
han alt måtehold og glemte all forsiktighet.
«Hold munn, usle tolder,» skrek han og svang flasken
som en kølle. «Hvis disse kjeltringene våger å komme
nær mig, knuser jeg hodet på dem for å lære dem respekt
for drakten min, som tydelig vidner om min hellige stil*
ling.»
Der i fakkelskjæret, glinsende av sved, kobberrød, med
øinene ute av hodet, med klærne opknappet og den store
maven halvt utenfor buksene, så min kjære lærer ut som
en fyr det ikke vilde være lett å få bukt med. Kjeltrin*
gene nølte.
«Få ham vekk,» ropte herr de la Guéritaude til dem.
«Få vekk den vindunken! Ser dere ikke at det er nok å
puffe ham ut i rennestenen, for at han skal bli liggende
like til gatefeierne kommer og kaster ham på søppelkjer*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0139.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free