Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Det var varmt den aftenen da min kjære lærer og jeg var i Ferjestedsgaten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
138 Anatole France
ren. Jeg skulde puffe ham ut seiv, hvis jeg ikke var redd
for å få klærne mine tilsølet.»
Min kjære lærer tok sig meget nær av disse fornærmel*
sene.
«Motbydelige skattekrever,» sa han med en stemme
verdig til å runge i kirkene. «Æreløse tolder, barbariske
blodsuger, du påstår at dette huset er ditt. For at en skal
tro dig, for at en skal vite at det er dig, så skriv over
døren dette ordet fra evangeliet: Aceldama, som vil si:
Blodpenger. Det vil vi bøie oss for, da vil vi la eieren tre
inn i sin bolig. Tyv, banditt, morder, skriv med kull det
som jeg nesekaster dig, skriv med den skitne hånden din
over denne terskelen den rette innskriften: Enkers og
faderløses blodpenger, de rettferdiges blodpenger, AceU
dama. Hvis ikke, så bli utenfor og la oss bli innenfor,
Deres stormektighet.»
Herr de la Guéritaude som aldri i sitt liv hadde hørt
noget slikt, trodde at han måtte ha med en gal mann å
gjøre, og løftet den store stokken sin snarere for å for*
svare sig enn for å angripe. Min kjære lærer, som var
ganske fra sig seiv, kastet flasken i hodet på skattefor*
pakteren som falt i hele sin lengde på brolegningen idet
han ropte: «Han har drept mig.» Og da han lå og svøm*
met i vinen fra flasken, så det ut som om han var blitt
drept. De to lakeiene vilde kaste sig over morderen, og
den sterkeste av dem trodde alt han hadde fått tak i ham,
da abbed Coignard med hodet gav ham et slikt støt i
maven at slubberten falt over ende i rennestenen like ved
siden av finansmannen.
Til ulykke for sig seiv, reiste han sig igjen og styrtet
med fakkelen, som ennu brente, inn gjennem den døren
der det før hadde gått ham så ille. Min kjære lærer var
der ikke lenger, han hadde stukket av. Herr d’Anquetil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
