Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Det var varmt den aftenen da min kjære lærer og jeg var i Ferjestedsgaten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
144 Anatole France
derromanene? Deres tilværelse er ikke det spor mere
sagnaktig enn den hellige Katherines eller den hellige Mar*
gretes. Herr de Valois tok i forrige århundre med rette
til orde mot disse plumpe fablene, som strider like meget
mot religionen som villfarelser strider mot sannheten.
Det vilde være å ønske at en munk som var kyndig i
historie, trakk skillet mellem de virkelige helgenene, som
det er riktig at vi ærer, og slike helgener som Margrete,
Lucius eller Lucia, Eustachius som er fantasifostre, og
seiv St. George, som jeg har mine tvil om.
Hvis jeg en dag trekker mig tilbake til et eller annet
vakkert abbedi forsynt med et rikt bibliotek, vil jeg vie
denne opgaven restene av et liv som er blitt halvt øde*
lagt under fryktelige stormer og hyppige skibbrudd. Jeg
lengter efter havn, og jeg har fått lyst til og smak for den
kyske hvile som passer til min alder og min stand.»
Mens abbed Coignard kom med disse minneverdige
ordene, satt d’Anquetil på kanten av vannkummen uten
å høre efter, blandet kort og svor som en djevel over at
en ikke kunde se nok til å ta et slag piquet.
«De har rett,» sa min kjære lærer, «en ser ikke klart
nok, og det er jeg litt lei for; ikke for kortenes skyld,
de kan jeg lett undvære, men fordi jeg har slik lyst til å
lese Boetius’ «Trøsteord» som jeg alltid har en liten ut*
gave av i lommen, for at jeg stadig kan ha den for hån*
den, så jeg kan åpne den i det øieblikket jeg er ute for
en ulykke, slik som idag. For det er en grusom ulykke
for en mann i min stilling å ha øvet drap og være utsatt
for å bli kastet i kirkens fengsel. Jeg føler at en eneste
side av denne herlige boken vilde styrke mitt mot, som
synker sammen ved bare tanken på de geistlige dommere.»
Da han sa disse ordene, seg han ned på kanten av
vannkummen, og det så dypt at han satt i vann til midt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
