- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
145

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Det var varmt den aftenen da min kjære lærer og jeg var i Ferjestedsgaten - XVII. Daggryet skar oss alt i våre trette øine

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dronning Gåsefot 145
på livet. Men det brydde han sig ikke om, ja, han syntes
snaut å legge merke til det; så trakk han frem Boetius,
som han virkelig hadde i lommen, såtte på sig brillene
som bare hadde et glass igjen, og det var sprukket på
tre steder, og gav sig til å lete i den lille boken efter den
siden som passet best til tilstanden. Han vilde ganske sik*
kert ha funnet den og derav øst ny kraft, hvis ikke de øde*
lagte brillene, tårene han fikk i øinene og det dårlige lyset
fra himmelen, hadde hindret ham i å lete efter den. Men
han måtte snart innrømme at han ikke så det grand, og
han lot det gå ut over månen som viste ham sitt skarpe
horn over kanten av en sky. Han talte heftig til den og
overøste den med skjellsord.
«Usømmelige, uanstendige og vellystige stjerne,» sa han
til den, «du blir aldri trett av å lyse over menneskenes
skjenselsgjerninger, men unner ikke den som søker sedelig
lærdom en eneste stråle.»
«Når nu,» sa d’Anquetil, «denne liderlige månen gir
oss nok lys til å vise oss vei gjennem gaten, men ikke nok
til et slag piquet, la oss da straks gå til det slottet De
talte om, der jeg må prøve å komme inn uten å bli sett.»
Rådet var godt, og efter at vi hadde drukket all vinen
av flasken, slo vi alle tre inn på veien til korset ved Sand*
slettene. Jeg gikk foran med d’Anquetil. Min kjære
lærer, som blev sinket av alt det vannet buksene hans
hadde suget til sig, kom efter oss, gråtende, jamrende og
dryppende.
XVII
Daggryet skar oss alt i våre trette øine da vi kom til
den grønne porten inn til parken. Det var ikke nødvendig
for oss å bruke dørhammeren. For en tid siden hadde
IO

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0147.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free