Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII. Daggryet skar oss alt i våre trette øine
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dronning Gåsefot 151
kvinner, og det er sant å si mere bitterhet, harme og vern*
meise enn virkelig skinnsyke. Salamandrene har en altfor
fin sjel og en altfor skarp forstand til å være misunnelige
på hverandre, og ligge under for en følelse som stammer
fra det barbariet som menneskeheten enda bare er halvt
frigjort fra. Det er tvert imot en glede for dem å dele
med kameratene den lykken de føler ved vismannens side,
og det fryder dem å føre de vakreste av søstrene sine til
sin elsker. De vil snart få vite at de virkelig driver høf*
ligheten så vidt som jeg sier, og det vil ikke gå et år, ja,
ikke engang seks måneder, før Deres værelse er møte*
stedet for fem*seks av lysets døtre, som med lyst og glede
løsner sine funklende beiter for Dem. Vær ikke redd,
unge venn, for å svare på deres kjærtegn! Deres veninde
vil ikke bli skinnsyk for det. Og hvorfor skulde hun bli
støtt over det, hun som seiv er vis? På den andre siden
må De ikke bli ergerlig om Deres salamander går fra Dem
en stund for å gjeste en annen filosof. Legg merke til at
den heftige skinnsyken som menn viser i kjønnsforhold, er
en villmannsfølelse, bygget på den latterligste innbilning.
Den grunner sig på den tanken at han eier en kvinne når
hun har gitt sig til ham, noget som er det rene ordkløveri.»
Mens han holdt denne talen for mig, hadde d’Astarac
slått inn på Alrunestien, og vi så alt Mosaides’ hus mel*
lem trærne, da en fryktelig stemme skar i ørene på oss og
fikk hjertet mitt til å banke. Den rullet frem hese lyd,
fulgt av en skarp hvesing, og eftersom vi kom nærmere,
opdaget vi at lydene steg og falt, og at hver setning slut*
tet med et slags enkelt recitativ, som en ikke kunde høre
uten å grøsse.
Efter at vi hadde gått et par skritt, kunde vi ved å lytte
efter, opfatte meningen av disse underlige ordene. Stem*
men sa:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
