Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII. Daggryet skar oss alt i våre trette øine
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dronning Gåsefot 153
den hovne nesen ødela helt den edle, glade minen som
ellers aldri forlot ansiktet hans.
Jeg løp bort til ham og var så heldig å få ham ut av
tornene, uten at han efterlot annet enn et stykke av buk*
sene. Og da Mosaides ikke hadde nogen å forbanne, gikk
han inn i huset igjen. Da han bare hadde nedtrådte tofler
på benene, la jeg merke til at leggen gikk ned midt
på foten, slik at hælen stakk næsten like langt ut bak som
tåspissen stakk frem foran. Denne eiendommelighet gjorde
at hans gang som ellers vilde ha vært ærverdig, blev
meget klosset.
«Jacques Spiddsveiver,» sa min kjære lærer og sukket,
«denne jøden må være selveste Isak Laquedem, siden han
kan forbanne på alle sprog. Han har under bruk av en
billedflom viet mig til en nær og voldsom død og har kalt
mig svin på fjorten forskjellige målfører, hvis jeg har
talt riktig. Jeg vilde trodd han var Antikrist, hvis han
ikke manglet mange av de tegnene som særmerker denne
fiende av Gud. I alle tilfelle er det en motbydelig jøde,
og aldri har hjulet som vanæretegn vært festet på klærne
til en mere rasende vantro. For sin del fortjener han ikke
bare det hjulet som en fra gammelt av fester på jødenes
kappe, men også det hjulet en legger forbryterne på.»
Og min kjære lærer som nu var sterkt ophisset, truet
med knyttet neve efter den forsvunne Mosaides og siktet
ham for å korsfeste barn og nyte kjøttet av nyfødte.
Herr d’Astarac gikk bort til ham og rørte ved brystet
hans med den rubinen han bar på fingeren.
«Det er nyttig,» sa den store kabbalisten, «å kjenne
stenenes egenskaper. Rubinen demper vrede, og vi skal
snart få se at herr abbed Coignard får sin naturlige mild*
het tilbake.»
Min kjære lærer smilte alt, mindre som følge av stenens
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
