- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
155

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII. Daggryet skar oss alt i våre trette øine

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dronning Gåsefot 155
«Tornene er ikke noget,» sa cTAstarac. «Men jeg er
redd for at De, herr abbed, har trådt på alrunen.»
«Å, forsåvidt,» svarte abbeden, «er nok det min minste
sorg.»
«De har urett,» svarte d’Astarac ivrig. «Det er nok bare
å sette foten på en alrune for å bli innviklet i en kjærlig*
hetsforbrytelse og gå ynkelig til grunne.»
«Å,» svarte min kjære lærer, «der er sannelig nok av
farer, og jeg skjønner at det vilde være bedre å være
strengt innelukket innenfor de veltalende vegger i det
astaracianske bibliotek, som er bibliotekenes dronning.
Bare fordi jeg forlot det et øieblikk, har jeg fått alle Eze*
chiels dyr i hodet på mig, for ikke å tale om alt det andre.»
«Har De ikke noget nytt å fortelle om panopolitaneren
Zozimos?» spurte d’Astarac.
«Det går,» svarte min kjære lærer, «det går fremover
med ham, om enn litt langsomt akkurat nu.»
«Husk, herr abbed,» svarte kabbalisten, «at kjenn*
skapen til de største hemmeligheter er knyttet til viden
om disse gamle tekstene.»
«Jeg tenker omsorgsfullt på det,» sa abbeden.
Efter at han hadde fått denne forsikringen, gikk d’Asta*
rac fra oss, ved foten av den faunen som spilte på fløite
uten å bry sig om at hodet hans var falt ned i gresset, og
han skyndte sig avsted mellem trærne til stevne med sala*
mandrene.
Min kjære lærer tok mig under armen og så lettet ut
over endelig å kunne snakke fritt.
«Jacques Spiddsveiver,» sa han, «jeg tør ikke fortie for
dig at det fant sted et ganske merkelig møte i morges oppe
i loftværelsene på slottet, mens du blev holdt tilbake i
annen etasje av denne gale ildpusteren. For jeg hørte godt
at han bad dig hjelpe til et øieblikk i kjøkkenet sitt som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0157.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free