- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
161

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII. Daggryet skar oss alt i våre trette øine

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dronning Gåsefot 161
overfor min rival. Jeg våget på den mest ærbødige måte
å laste ham for at han hadde utlevert Jahels navn.
«Hør,» sa jeg, «var det ikke litt uklokt å gi de oplys*
ningene til en slik vellystig og voldsom adelsmann?»
Min kjære lærer lot ikke til å høre på mig
engang.
«Min snustobakksdåse,» sa han, «gikk dessverre op i
natt under slagsmålet og den tobakken som var i den, er
i lommen min blitt blandet sammen med vinen til en mot*
bydelig deig. Jeg våger ikke å be Criton raspe op nogen
blader til mig, for ansiktet til denne tjeneren og domme*
ren synes mig alltid så strengt og koldt. Jeg lider så meget
mere ved ikke å kunne snuse, som nesen min klør meget
efter det slaget jeg fikk på den i natt, og jeg er i høi grad
plaget av denne brysomme kravsmann, som jeg ikke har
noget å gi. Jeg må med sinnsro bære denne lille ulykken,
mens jeg venter på at herr d’Anquetil gir mig nogen korn
av sin dåse. Og for nu å vende tilbake til denne unge
adelsmannen, så sa han uttrykkelig til mig: «Jeg elsker
denne piken! De må vite, abbed, at jeg vil ta henne med
oss i vognen. Seiv om jeg skal bli her åtte dager, en må*
ned, seks måneder eller mere, reiser jeg ikke uten henne.»
Jeg fremstillet for ham de farene som seiv det minste op*
hold utsatte oss for. Men han svarte at han ikke brød sig
om farene, så meget mindre som de var store for oss og
små for ham: «De, abbed,» sa han, «De står i den stil*
lingen at De kan bli hengt sammen med Spiddsveiver; men
jeg utsetter mig bare for å komme i Bastillen, der jeg kan
få kort og piker. Og familien min vil nok snart få mig ut
derfrå igjen, for far får sikkert en eller annen hertuginne
eller danserinne til å interesse sig for min skjebne, og tross
mor er blitt hellig, vil hun nok til beste for mig minnes to
eller tre prinser av blodet. Det er altså en avgjort sak.
ii

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0163.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free