Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Jeg tok altså min vante plass ved kabbalistens bord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dronning Gåsefot 169
fortalt av en Petronius eller en Appulejus for å kunne
måle sig med de beste milesiske fabler. Den nyere tids
forfattere står tilbake for oldtidens når det gjelder helte*
diktet og tragedien. Men om vi ikke overstråler grekerne
og latinerne når det gjelder novellen, så ligger ikke skyl*
den hos damene i Paris, som ustanselig beriker selve stof*
fet med alle slags listige streker og vittige påfunn. De
kjenner ganske sikkert Boccaccios fortellingsamling; jeg
har for morskaps skyld gransket den ganske grundig, og
jeg kan forsikre, at hvis denne florentineren hadde levd i
Frankrike i våre dager, vilde han i Quonians ulykkelige
skjebne funnet stoff til en av sine morsomste fortellinger.
Jeg for min part, har her ved bordet minnet om den bare
for å få den dydige fru Leonard Spiddsveiver, som er gjest*
giverlaugets heder, til å lyse så meget sterkere ved mot*
setningen til fru Quonian som var dets skjensel. Jeg tør
forsikre at fru Spiddsveiver aldri har sviktet de jevne og
almindelige dyder som blir tilrådet i ekteskapet, det ene*
ste uverdige av alle sakramentene.»
«Jeg nekter ikke det,» sa d’Astarac. «Men denne fru
Spiddsveiver vilde være ennu mere aktverdig om hun
hadde stått i forhold til en sylfe, slik som Semiramis,
Olympias og mor til den store pave Sylvester II.»
«A,» svarte abbed Coignard. «De taler alltid til oss om
sylfer og salamandrer. Ærlig talt, har De nogen gang sett
nogen?»
«Som jeg ser Dem,» svarte d’Astarac, «og enda nær*
mere, iallfall når det gjelder salamandrer.»
«Det er ikke grunn nok,» svarte min kjære lærer, «til
å tro på at de er til, all den stund det er i strid med kir*
kens lære. For en kan bli narret av innbilninger. Synet og
alle våre andre sanser er bare budbringere for villfarelser og
kurerer for løgner. De bedrar oss mere enn de lærer oss.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
