Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Jeg tok altså min vante plass ved kabbalistens bord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
170 Anatole France
De skaffer oss ikke annet enn usikre og flyktige inntrykk.
Sannheten undviker dem. Den er usynlig som det evige
ophav den er delaktig i.»
«Å!» sa d’Astarac, «jeg visste ikke at De var så filoso*
fisk og hadde så skarp en ånd.»
«Sant nok!» svarte min kjære lærer. «Der er dager da
min sjel er tungere og sterkere bundet til sengen og bor*
det. Men i natt har jeg slått en flaske i stykker mot
hodet av en skatteforpakter, og mine livsånder er ved det
blitt særlig opildnet. Jeg kjenner mig i stand til å drive
vekk de spøkelsene som hjemsøker Dem og blåse vekk
all denne tåken. For i virkeligheten er disse sylfene ikke
annet enn dunster fra Deres egen hjerne.»
Herr d’Astarac stanset ham med en vennlig handheve*
geise og sa:
«Undskyld, herr abbed, tror De på demoner?»
«Det kan jeg lett svare på,» sa min kjære lærer. «Om
demoner tror jeg alt det som er fortalt om dem i de hellige
skrifter, og jeg forkaster som villfarelse og overtro all
tro på trolldom, amuletter og åndemaning. St. Augustin
lærer at når den hellige skrift formaner oss til å motstå
demonene, mener den med det at vi skal motstå våre liden*
skaper og tøilesløse lyster. Det finnes ikke noget mere
avskyelig enn alle disse djevelhistoriene som kapuciner*
munkene skremmer skikkelige kvinnfolk med.»
«Jeg ser,» sa d’Astarac, «at De strever efter å tenke som
en ærlig mann. De hater munkenes grove overtro, akku*
rat som jeg seiv avskyr den. Men De tror altså på demo*
ner, og jeg hadde ikke vanskelig for å få Dem til å vedstå
det. Men nu må De vite, at demonene nettop er det
samme som sylfene og salamandrene. Uvitenhet og skrekk
har vanskapt dem i fryktsomme sinn. Men de er i virke*
ligheten vakre og dydige. Jeg vil ikke føre Dem inn på
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
