Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Jeg tok altså min vante plass ved kabbalistens bord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
176 Anatole France
nogen godord, spurte jeg ham om han ikke hadde noget
annet å si mig.
«Dessverre, herr Jacques,» svarte han, «jeg har sagt
Dem det viktigste, og resten svever omkring i hodet mitt
som Guds ånd svevet over vannene — uten sammenlig*
ning forresten. Det er et uklart rot. Catherines ulykke
har forvirret mine sanser. Men det må ha vært en eller
annen viktig nyhet som jeg skulde melde Dem, siden jeg
har våget mig like til terskelen av dette forbannete hus,
der De bor sammen med alle slags djevler; og det var med
skrekk, og først efter at jeg hadde lest den hellige Fran*
ciscus’ bønn, at jeg våget å bruke dørhammeren for å gi
en tjener den billetten jeg hadde skrevet til Dem. Jeg vet
ikke om De har kunnet lese den, for jeg er lite vant med
å skrive bokstaver. Og papiret var heller ikke godt å
skrive på, men det er vår hellige ordens ære at den ikke
innlater sig på denne verdens forfengelighet. Å! Catherine
på fattighuset! Catherine til Amerika! Kan det ikke få
det hårdeste hjerte til å briste? Seiv Jeannette hadde øinene
fulle av tårer, tross hun er sjalu på Catherine som overgår
henne like meget i ungdom og skjønnhet som den hellige
Franciscus overgår alle andre salige i hellighet. Å! herr
Jacques! Catherine i Amerika, det er forsynets merkelige
veier. Dessverre, vår hellige religion er sanndru, og kong
David hadde rett da han sa at vi er lik markens urter, for
Catherine er på fattighuset. Disse stenene jeg sitter på,
er lykkeligere enn mig, tross jeg bærer en kristens, ja,
endog en munks kjennetegn. Catherine på fattighuset!»
Han gav sig igjen til å gråte. Jeg ventet til hans smer*
tens strøm svant vekk og spurte ham så om han ikke
hadde hørt noget om foreldrene mine.
«Herr Jacques,» svarte han, «det er nettop dem som har
sendt mig hit med et viktig opdrag! Jeg vil si Dem at
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
