- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
179

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Jeg tok altså min vante plass ved kabbalistens bord

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dronning Gåsefot 179
ques, for hun svor åpenbart falsk. Politibetjentene tok
nu til å bli sinte. Deres far fikk dem til fornuft ved å by
dem en drikk. Og de skiltes som ganske gode venner.
Imidlertid hadde Deres mor sendt bud efter mig i «Tre
Jomfruer», der jeg betlet efter min ordens hellige for*
skrifter. Hun sendte mig til Dem for å be Dem flykte
straks, da hun var redd for at politimesteren snart vilde
opdage hvor De bor.»
Da jeg hørte disse sørgelige nyhetene, skyndte jeg på,
og vi hadde snart kommet over Neuillybroen.
Opover den temmelig bratte bakken op til plassen med
almetrærne som vi alt kunde se, fortsatte den Hile mun*
ken å snakke med svak stemme.
«Deres fru mor,» sa han, «har uttrykkelig bedt mig med*
dele Dem den faren som truer Dem, og hun har gitt mig
med til Dem en liten pose som jeg har gjemt under kut*
ten. Jeg kan ikke finne den lenger,» la han til efter at
han riktig grundig hadde undersøkt sig seiv. «Og hvordan
kan De forresten kreve at jeg skal kunne finne noget
efterat jeg har mistet Catherine? Hun var glad i den hel*
lige Franciscus og meget gavmild. Og likevel har de faret
frem mot henne som mot en fallen kvinne, og nu vil de
barbere hodet hennes, og det er fryktelig å tenke på at
hun vil komme til å ligne motehandlernes dukker, og at
hun skal bli sendt slik til Amerika, der hun er utsatt for
å dø av feber eller bli spist av ville menneskeetere.»
Han sluttet talen sin med et sukk, da vi nådde plassen.
På venstre hand så vi over en dobbelt rekke av almetrær
skifertaket på gjestgiveriet «Røde Hest» og dets lofts*
vinduer med blokkverk, og mellem lovverket kunde vi se
vognporten på vidt gap.
Jeg gikk langsommere, og den lille munken kastet sig
ned ved foten av et tre.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0181.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free