- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
183

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Jeg tok altså min vante plass ved kabbalistens bord

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

183
Dronning Gåsefot
På dette punktet avbrøt jeg fortellingen som jeg knapt
hørte på.
«A,» ropte jeg, «hvad tror De Jahel og d’Anquetil snak*
ker om nu de er alene i kupeen?»
«Det vet jeg ikke,» svarte min kjære lærer; «det blir
deres sak og ikke vår. Men la oss bli ferdig med det ara*
biske eventyret, som er meget tankevekkende. Du avbrøt
mig tankeløst, Spiddsveiver, i det øieblikket da denne
dåmen løftet hodet og opdaget de to fyrstene oppe i treet,
der de hadde gjemt sig. Hun gjorde tegn til dem at de
skulde komme ned, og da hun så at de nølte fordi de
vaklet mellem lysten til å følge en opfordring fra en så
vakker person og frykten for å komme nær en så fryktelig
kjempe, sa hun med lav, men vennlig stemme: «Kom ned
straks, ellers vekker jeg kjempen.» De skjønte av hennes
bydende og faste mine at det slett ikke var en tom trusel,
og at det tryggeste som det behageligste allikevel var
å stige ned. De gjorde det med størst mulig forsiktighet
for ikke å vekke kjempen. Da de hadde kommet ned, tok
dåmen dem ved hånden og da hun hadde tatt dem med
sig et stykke bort under trærne, lot hun dem klart for*
stå at hun var villig til straks å gi sig til dem begge. De
gikk gjerne med på dette påfunnet, og da det var tapre
karer, blev deres glede ikke forringet av frykt. Da hun
hos begge hadde opnådd det hun ønsket, og la merke til
at hver av dem hadde en ring på fingeren, bad hun om å
få de ringene. Så gikk hun tilbake til den kassen hun
bodde i og tok frem en krans av ringer som hun viste
dem.
— «Vet Dere,» sa hun, «hvad denne raden av ringer vil
si? De skriver sig fra menn som har vist mig den samme
godheten som Dere. Det er nøiaktig åtte og nitti som jeg
gjemmer til minne om dem. Jeg bad om Deres ringer av

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0185.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free