Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Jeg tok altså min vante plass ved kabbalistens bord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
184 Anatole France
samme grunn og får å få hundretallet fullt. Altså,» fort*
såtte hun, «hundre elskere som jeg har hatt til og med
idag, tross all årvakenhet og omhu av denne fæle kjem*
pen, som aldri forlater mig. Han holder mig vakkert inne*
lukket i denne glasskassen og holder mig gjemt på havets
bunn, men jeg bedrar ham så titt jeg har lyst.»
Denne sindrige lignelsen,» sa min kjære lærer, «viser
dig at kvinnene er like listige i Orienten, der de blir holdt
innelukket, som blandt europeerne, der de er fri. Hvis
en av dem har lagt en plan, finnes det hverken ektemann,
elsker, far, onkel eller formynder som kan hindre at den
blir satt i verk. Du må da ikke undre dig over at det å
unddra sig denne gamle Mardokais påpasselighet var en
lett sak for Jahel, som i sitt fordervede sinn forener våre
kvinnfolks sluhet med den østerlandske falskhet. Jeg ten*
ker, gutten min, at hun er like elskovslysten som hun er
glad i gull og sølv, et verdig avkom av Olibah og Aolibah.
Hun eier en egen frisk og eggende skjønnhet, som jeg
seiv føler mig litt tiltrukket av, skjønt alderen, ophøiede
grublerier og et oprevet livs elendighet sterkt har svekket
min følelse for kjøttets lyst. Av den sorgen hennes vel*
lykkede eventyr med d’Anquetil volder dig, gutten min,
skjønner jeg at du, kjære gutt, langt sterkere enn jeg føler
attråens skarpe tann, og at du sønderslites av skinnsyke.
Derfor fordømmer du en handling, som ganske visst er
uregelrett og i strid med almindelig sømmelighet, men
som i og for sig er likegyldig, eller i et hvert fall ikke i
særlig grad øker denne verdens elendighet. Innerst inne
fordømmer du mig fordi jeg har tatt del i det, og du tror
at du tar dig av sedelighetens sak, tross du ikke gjør annet
enn å følge dine heftige lidenskaper. Slik, kjære gutten
min, utsmykker vi i egne øine våre sletteste instinkter.
Den menneskelige moral har ikke annet ophav. Du må
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
