Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Jeg tok altså min vante plass ved kabbalistens bord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dronning Gåsefot 189
å volde sine reisefeller og sig seiv ved å stjele disse ste*
nene, som til ulykke for ham kunde ha vært ekte.
«Kjære gutten min,» svarte han, «Gud har for å berge
min uskyld, villet at de ikke skulde være annet enn falskt
skinn og bedrag. Jeg tilstår at jeg handlet urett ved å
stjele dem. Du ser jeg angrer det, og det er en side jeg
gjerne skulde rive ut av mitt livs bok. Den inneholder
sant å si en del blader som slett ikke er så rene og uflek*
kete som de burde være. Jeg føler levende det daddel*
verdige i min adferd. Men mennesket bør ikke bli altfor
lamslått når han gjør en eller annen feil, og her er tiden
inne for mig til å si til mig seiv med en vidkjent lærd:
«Tenk på din store skrøpelighet, som du bare altfor ofte
gir prøve på ved de minste hendelser; og likevel er det
for din frelses skyld at disse og andre lignende hendelser
skjer med dig. Alt er ikke tapt for dig, seiv om du ofte
hjemsøkes og fristes hardt, og seiv om du bukker under
for fristelsen. Du er menneske, og ikke Gud; du er kjøtt,
og ikke en engel. Hvorledes skulde du alltid kunne holde
dig i den samme dydstilstand, når denne fasthet manglet
hos englene i himmelen og det første mennesket i Para*
dis?» Ser du, Spiddsveiver, gutten min, dette er de eneste
åndelige tankene og den eneste riktige trøst som svarer til
min nuværende sinnstilstand. Men vilde det ikke efter dette
uheldige skritt, som jeg ikke skal komme nærmere inn på,
være på tide å vende tilbake til gjestgiveriet for å drikke
en flaske eller to av den stedlige vin sammen med skyss*
karene som er enkle og omgjengelige folk?»
Jeg sluttet mig til dette forslaget, og vi gikk tilbake til
gjestgiveriet, der vi traff d’Anquetil. Han kom som vi,
også fra byen og hadde med sig kort. Han gav sig til å
spille piquet med min kjære lærer, og da vi kjørte videre,
fortsatte de å spille i vognen. Den spillelidenskapen som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
