Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Jeg tok altså min vante plass ved kabbalistens bord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
192 Anatole France
«Se,» sa min kjære lærer, «disse murene, disse taraene,
disse kirkespirene, disse tåkene som stiger op av det
grønne! Det er en by, og uten å bry oss om dens historie
og dens navn, vil det være naturlig å tale om den, da den
er det verdigste emne til eftertanke som blir budt oss på
Jordens overflate. I virkeligheten gir hvilken som helst
by stoff til grublerier. Skysskarene forteller oss at det
er Montbard. Jeg kjenner ikke det stedet. Men jeg er
likevel ikke redd for ved sammenligninger å slå fast at
de menneskene som bor der lik oss er egoister, kujoner,
forrædere, fråtsere, vellystinger. Ellers vilde de ikke være
mennesker og vilde ikke nedstamme fra denne Adam, som
på samme tid er ynkelig og aktverdig, og som er den op*
høide kilde til alle våre instinkter, seiv de sletteste. Det
eneste punkt der en kunde være litt i tvil, er om disse
menneskene er optatt av ernæringen eller av forplantnin*
gen. Men det er i virkeligheten ikke plass for nogen tvil;
en filosof vil lett skjønne at suiten er en meget sterkere
trang hos disse ulykkelige enn kjærligheten. I min grønne
ungdom trodde jeg at menneskedyret frem for alt higet
efter forening med det annet kjønn. Men det er å narre
sig seiv, og det er klart at menneskene er enda mere inter*
essert i å opholde livet enn i å skjenke det til andre. Sul*
ten er menneskenaturens akse; men da det forresten er
unyttig her å drøfte dette, kan jeg, om en så vil, gjerne si
at de dødeliges liv har to poler, suiten og kjærligheten.
Og nu er det nødvendig å holde ørene og sinnet åpent.
Disse motbydelige skapninger som ikke streber efter an*
net enn å opete hverandre og omfavne hverandre i raseri,
de lever sammen under lover som nettop forbyr dem
tilfredsstillesen av denne dobbelte og grunnvesentlige
attrå. Når disse styrløse dyrene er blitt statsborgere, på*
legger de sig villig alle slags savn, akter andres eiendoms*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
