- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
199

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Jeg tok altså min vante plass ved kabbalistens bord

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dronning Gåsefot 199
holdt ham stangen med glasset i hånden; men å måle sig
med ham i samtalen var ganske håpløst for denne adels*
mannen.
Kosten hadde vært bra; natteleiet var slett. Abbed Coig*
nard sov i et værelse nede under trappen i en dyneseng
som han delte med verten og konen hans, og der alle tre
trodde de skulde bli kvalt. Herr d’Anquetil og Jahel tok
værelset ovenpå, der det hang flesk og løk under bjeikene.
Jeg steg op en stige til loftet og la mig i halmen. Efter
den første, tunge søvnen sendte månen som lyste gjen*
nem sprekkene i loftet, en stråle inn mellem øielokkene
på mig og åpnet dem akkurat i rette øieblikk til at jeg
fikk se Jahel med nattkappe på komme op gjennem lofts*
luken. Da jeg ropte op, la hun fingeren på munnen.
«Hysj,» sa hun, «Maurice er så drukken som en sjauer
eller en markis. Han sover den rene Noahsøvnen der
nede.»
«Hvem er Maurice?» spurte jeg og gned mig i øinene,
«Det er d’Anquetil. Hvem trodde De det var?»
«Ikke nogen! Men jeg visste ikke at han het Maurice.»
«Det har heller ikke jeg visst så lenge. Men det har da
ikke noget å si.»
«De har rett, Jahel. Det har ikke spor å si.»
Hun var i serken, og månelyset falt som melk over hen*
nes nakne skuldrer. Hun smøg sig ned ved siden av mig,
kalte mig med de kjærligste navn, og utrolig simple navn
som gled over lebene hennes i kjælen hvisking. Så
tidde hun og gav sig til å kysse mig på sin egen måte, som
har gjort at alle andre kvinners kyss har syntes mig
flaue.
Faren og stillheten øket min heftige nervespenning.
Overraskelsen, gleden over å få opreisning, og kanskje også
en pervers skinnsyke hisset min attrå. Hennes legemes

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0201.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free