- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
206

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Jeg tok altså min vante plass ved kabbalistens bord

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

206 Anatole France
jeg undersøke så snart berlinervognen er rettet op. Jeg
er også redd for min Boetius, som jeg hadde puttet inn
under putene sammen med nogen andre gode verker.»
«Det gjør ikke noget,» sa d’Anquetil. «Jeg har kortene
i frakkelommen. Men skal vi ikke spise aftens?»
«Jeg tenkte på det,» sa abbeden. «Det er ikke til unyt*
tes at Gud har gitt menneskene råderett over dyrene på
jorden, i luften og i vannet. Jeg er en ypperlig stangfisker;
omhyggelig å våke på fiskene passer særlig godt til min
grublende ånd, og Ornefloden har ofte sett mig holde den
lumske fiskestangen, mens jeg tenkte over de evige sann*
heter. Vær ikke redd for aftensmaten! Hvis frøken
Jahel vil gi mig en av de nålene som hun fester pynten sin
med, så skal jeg snart få laget en krok av den til å fiske
i elven med, og jeg smigrer mig med at jeg før kveld
skal skaffe dere to—tre karper, som vi kan steke over en
kvistild.»
«Jeg skjønner nok,» sa Jahel, «at vi må leve på villmanns
vis. Men jeg vil ikke gi Dem en nål, abbed, uten at De
gir mig noget i bytte; ellers kunde vårt vennskap bli brutt.
Og det vil jeg slett ikke vite av.»
«Jeg skal da,» sa min kjære lærer, «slutte en fordelaktig
handel med Dem. Jeg betaler nålen med et kyss, frøken
Jahel.»
Dermed tok han nålen og trykket sine leber mot Jahels
kinn med usigelig høflighet, ynde og ærbarhet.
Efter at vi hadde heftet bort lang tid, besluttet vi oss
til å gjøre det som var det rimeligste. Den store skyss*
karen som ikke spyttet blod lenger, blev sendt til Tours
nus med en av hestene for å hente en hjulmaker, mens
hans kamerat skulde tende op en ild et sted det var ly;
for været tok til å bli koldt og det blåste op.
Ved veien omtrent hundre skritt borte fra det stedet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0208.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free