- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
208

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Jeg tok altså min vante plass ved kabbalistens bord

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

208 Anatole France
må ha sett den komme forbi her mens jeg fisket i elven,
og frøkenens sinn må være blitt meget lettet ved det.»
«Vi har slett ikke sett den,» sa Jahel.
«Så må den,» svarte abbeden, «være kjørt videre efter
at det blev mørkt. Og dere må iallfall ha hørt den.»
«Vi har slett ikke hørt den,» sa Jahel.
«Denne natten,» sa abbeden, «gjør en altså både blind
og døv. For det er ikke trolig at denne kalesjevognen,
som hverken har et knust hjul eller en halt hest, skulde
bli stående på veien. Hvorfor skulde den det?»
«Ja, hvorfor skulde den det?» sa Jahel.
«Dette aftensmåltidet,» sa min kjære lærer, «minner ved
sin enkelhet om disse måltidene i bibelen, der fromme rei*
sende ved bredden av Tigris delte flodens fisk med en
engel. Men vi mangler brød, salt og vin. Jeg vil prøve å
få frem av berlinervognen det forrådet som var der, og
se om ikke en eller annen flaske skulde være uskadt. For
det finnes tilfeller der glass ikke springer ved støt som
får stål til å briste. Spiddsveiver, kjære gutten min, vær så
snild å gi mig fyrstålet ditt; og De, frøken, vil nok passe
på å snu fiskene. Jeg kommer snart igjen.»
Han gikk. De tunge skrittene døde litt efter litt bort
på landeveien, og snart hørte vi ikke noget mere.
«Denne natten,» sa d’Anquetil, «minner mig om natten
før slaget ved Parma. For dere har vel ikke glemt at jeg
tjente under Villars og var med i arvefølgekrigen? Jeg
var blandt speiderne. Vi så ikke det grand. Det er en av
finessene ved å føre krig. En sender ut folk for å utspeide
fienden, og de kommer tilbake uten å ha sett noget og uten
å ha opdaget det minste. Men efter slaget blir det avgitt
rapport, og der triumferer taktikerne. Altså klokken ni
om kvelden blev jeg sendt ut som speider med tolv
mann . . .»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0210.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free