- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
209

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Jeg tok altså min vante plass ved kabbalistens bord

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dronning Gåsefot 209
Og så fortalte han oss om arvefølgekrigen og kjærlighets*
eventyrene sine i Italia; fortellingen varte vel et kvarter,
så såtte han i:
«Den slyngelen av en abbed kommer jo ikke igjen! Jeg
vedder at han holder på der borte med å drikke op all den
vinen som var igjen i bunnen av vognen.»
Da jeg tenkte at min kjære lærer kunde ha kommet i
knipe, reiste jeg mig for å gå og hjelpe ham. Det var ikke
nogen måne, og mens himmelen funklet av stjerner, var
jorden dekket av tett mørke, og mine øine som var blendet
av flammeskjæret, kunde ikke trenge gjennem det.
Da jeg hadde kommet høist halvhundre skritt bort over
den øde, bleke veien, hørte jeg foran mig et fryktelig
skrik, som ikke syntes å komme fra et menneskebryst, et
skrik anderledes enn alle andre skrik jeg før hadde hørt.
Det gjorde mig iskold av redsel. Jeg løp i den retningen
der jeg hørte dette skriket i dødsangst. Men skrekken og
mørket sinket skrittene mine. Da jeg endelig nådde frem
til det stedet der vognen lå uformelig og ruvet veldig i
mørket, fant jeg min kjære lærer, som satt tvekroket på
grøftekanten. Jeg kunde ikke skjelne ansiktet hans. Jeg
skalv og spurte:
«Hvad feiler De? Hvorfor skrek De?»
«Ja, hvorfor skrek jeg?» sa han med endret røst, en
helt ny røst. «Jeg visste ikke at jeg hadde skreket. Spidd*
sveiver, så du ikke en mann? Han puffet hardt til mig i
mørket. Han gav mig et slag med knyttneven.»
«Kom,» sa jeg, «reis Dem, kjære lærer.»
Da han vilde reise sig, falt han tungt til jorden.
Jeg prøvde å reise ham op igjen, og hendene mine blev
våte da jeg rørte ved brystet hans.
«De blør jo!»
«Blør jeg? Jeg er dødsens! Han har myrdet mig! Jeg
H

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0211.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free