- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
212

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Jeg tok altså min vante plass ved kabbalistens bord

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Anatole France
212
«Tror De også,» sa hun, «at det er så lett å være en
vakker, ung pike uten å volde ulykker?»
«Dessverre,» sa jeg. «Det De der sier, er bare altfor
sant. Men vi har mistet den beste av alle.»
I dette øieblikk utstøtte abbed Coignard et dypt sukk,
vendte det hvite av øinene ut, bad om sin Boetius og falt
igjen i svime.
Skysskaren rådet til at vi skulde bringe den sårede
til landsbyen Vallars, som lå en halv mil borte op over
bakken.
«Jeg vil,» sa han, «hente den roligste av de tre hestene
vi har igjen. Vi binder den stakkars mannen godt fast til
den, og fører ham med oss skritt for skritt. Jeg tror han
er meget dårlig. Han ligner aldeles en kurer som blev
myrdet ved St. Michel, på denne veien, fire skysskifter
herfrå, nær Senecy, der jeg har kjæresten min. Den stak*
kars djevelen lå og blunket og viste det hvite i øinene,
akkurat som en tøs, med forlov. Og abbeden gjorde det
samme, da frøkenen kilte ham under nesen med flasken.
Det er et dårlig tegn hos en såret; når det gjelder jentene,
så dør de ikke fordi om de vrenger øinene på den måten.
Det vet nok herskapene godt. Og det er, gudskjelov, for*
skjell på å dåne og å dø. Men det er den samme øien*
vrengningen. Vent litt, så skal jeg hente hesten.»
«Den labanen er morsom,» sa d’Anquetil, «med sine
vrengte øine og avmektige pikebarn. I Italia har jeg sett
soldatene dø med stive blikk og øinene ute av hodet. Det
finnes ikke nogen regler for hvordan en skal dø av et
sår, ikke engang i militæretaten, der nøiaktighet er gjen*
nemført til ytterste grense. Men vær så snild, Spidd*
sveiver, i mangel av nogen bedre kvalifisert person, å fore*
stille mig for den svarte adelsmannen, som har diamant*
knapper i drakten, og som jeg gjetter er herr d’Astarac.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0214.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free