Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIX. I grålysningen neste dag vendte jeg tilbake til sårlegens hus
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dronning Gåsefot 227
Sårlægen, konen hans og sognepresten gjentok i kor:
Men esler og okser kjenner jeg
her i vårt Gallien uten tall,
men esler og okser kjenner jeg
som ei av så meget kan rose sig.
Og min kjære lærer fortsatte med svakere røst:
Men det vakreste ved historien er
at eslet og oksen de sammen stod
hele natten så stille de to
uten å drikke og spise der.
Men esler og okser kjenner jeg,
klædde i ull og i silkeklær,
men esler og okser kjenner jeg
som ei av så meget kan rose sig.
Så lot han hodet falle tilbake på puten og sang ikke
mere.
«Det er meget godt i denne kristensjel,» sa presten,
«meget godt, og bare for kort tid siden opbygget han mig
med vakre tanker. Men jeg kan ikke la være å være urolig
for ham, for alt avhenger av slutten, og ikke nogen vet
hvad der er på bunnen av kurven. Gud har i sin godhet
villet at et eneste øieblikk kan frelse oss; men så må
det øieblikket også være det siste, så at alt avhenger av
et eneste minutt, og mot det er hele resten av livet som
intet. Og det får mig til å være urolig for den syke, som
englene og djevlene kjemper om som rasende. Men en
må ikke opgi håpet om den guddommelige barmhjertighet.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
