Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XXIII. På dette punkt mister mitt liv den interesse det fikk på grunn av forholdene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dronning Gåsefot 239
•
Det var min plikt å hilse på cTAstarac. Jeg gav mig på
vei til den store alkymisten den siste søndagen i november
efter middag. Det er lang vei fra St. Jacques*gaten til korset
ved Sandslettene, og almanakken lyver ikke når den for*
kynner at dagene blir korte i november. Da jeg kom til
Roul, mørknet det, og en svart tåke lå over den ensomme
veien. Jeg gikk i triste tanker frem gjennem mørket.
«Å!» sa jeg til mig seiv. «Nå er det snart ett år siden
jeg første gangen gikk denne veien i sneen sammen med
min kjære lærer, som nu hviler i en burgundisk landsby
på skråningen av et vinberg. Han sovnet inn i håpet om
et evig liv. Det er et håp en bør dele med så lærd og
klok en mann. Gud bevare mig for nogen gang å tvile
på sjelens udødelighet. Men en kan ikke skjule for sig
seiv at alt det som gjelder et liv efter dette og i en annen
verden, er av de fjerne sannhetene som en tror på uten å
være grepet av, og som ikke smaker av nogen verdens
ting, så at en sluker dem uten å merke det. Jeg personlig
føler mig slett ikke trøstet ved tanken på engang å gjense
abbed Coignard i Paradiset. Sikkerlig vil han ikke være
lett å kjenne igjen der, og hans tale vil knapt eie den
ynde som omstendighetene lånte den.
Mens jeg overveide dette, så jeg foran mig et sterkt
lysskjær som strakte sig over halve himmelen. Tåken blev
farvet rød av det til like over hodet på mig, og i midten
av dette lyset, blaffet det. En tung røk blandet sig med
tåkedunstene. Jeg blev straks redd for at det var d’Asta*
racs slott som brente. Jeg gikk fortere, og jeg fikk snart
se at min frykt bare hadde vært altfor velgrunnet. Jeg
opdaget korset ved Sandslettene kullsort mot ildtåken, og
næsten med det samme fikk jeg se slottet med alle vin*
duene i flammer som til en uhellsvanger fest. Den Hile
grønne porten var sprengt op. Skygger rørte sig i parken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
