Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XXIII. På dette punkt mister mitt liv den interesse det fikk på grunn av forholdene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
240 Anatole France
og mumlet i redsel. Det var beboerne av flekken Neuilly,
som hadde strømmet til av nyfikenhet og for å hjelpe.
Nogen av dem sendte ved hjelp av en pumpe ut vann*
stråler som falt ned i flammehavet lik blinkende regn. En
tett røksøile steg op fra taket av slottet. En regn av
gnister og aske falt rundt mig, og jeg merket snart at
klærne og hendene mine blev sotet til. Jeg tenkte for*
tvilet på at dette støvet som fylte luften var resten av
alle de vakre bøkene og verdifulle handskriftene som hadde
vært min kjære lærers glede, kanskje resten av panopo*
litaneren Zozimos, som vi hadde arbeidet sammen på i de
beste timene av mitt liv.
Jeg hadde sett abbed Coignard dø. Denne gangen var
det selve hans sjel, hans funklende, milde sjel som jeg
syntes blev lagt i aske sammen med bibliotekenes dron*
ning. Jeg følte at en del av mig seiv gikk til grunne på
samme tid. Vinden som hadde blåst op, frisket på ilden,
og flammene laget en støi som fra grådige gap.
Da jeg fikk se en mann fra Neuilly som var enda mere
tilsotet enn mig og som var i skjorteermene, spurte jeg
ham om d’Astarac og folkene hans var blitt reddet.
«Det er ikke kommet nogen ut av slottet,» svarte han,
når undtas en gammel jøde som flyktet med nogen pak*
ker nedover mot myrene. Han bodde i den lille have*
paviljongen ved elven og var hatet på grunn av sin av*
stamning og de forbrytelsene han var mistenkt for. Nogen
barn løp efter ham. Under flukten falt han i Seinen. Da
han blev fisket op var han død, og han trykket svarteboka
og seks gullkopper inn mot hjertet sitt. De kan se ham
ligge der nede på elvebredden i sin gule kappe. Han ser
fryktelig ut med åpne øine!»
«Å,» svarte jeg, «denne slutten passer til forbrytelsene
hans. Men hans død gir mig ikke igjen den beste av alle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
