Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XXIV. Det finnes ikke den kjærlighet som kan tåle adskillelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dronning Gåsefot 243
bok trykt med stor skrift. Alderen, fromheten og mors*
stoltheten har gitt henne et fornemt utseende, og når en
ser det voksbleke ansiktet under den høie hvite kappen,
skulde en sverge på at hun var en storborgerfrue.
Far har også med årene fått noget verdig over sig. Da
han liker frisk luft og å være på farten, bruker jeg ham
til å bære bøker rundt i byen. Først brukte jeg bror Ange,
men han tigget hos kundene mine, fikk dem til å kysse
relikvier, stjai vin fra dem, kjælte med tjenestepikene
deres og lot halvparten av bøkene mine ligge igjen i alle
rennestenene i strøket. Jeg tok hurtigst mulig hvervet fra
ham. Men min kjære mor, som han har fått til å tro at
han sitter inne med hemmeligheten til å vinne himmelens
rike, gir ham mat og vin. Det er ikke nogen ond mann,
og til slutt har jeg fått en slags godhet for ham.
Flere lærde og nogen skjønnånder kommer i butikken
min. Og det er en stor fordel ved min stilling at den dag*
lig bringer mig sammen med dyktige folk. Blandt dem
som oftest kommer inn for å se på nye bøker og prate
fortrolig sammen, er historikere like lærde som Tillemont,
predikanter som når Bossuet, ja seiv Bourdaloue i vel*
talenhet, komedie* og tragedieforfattere, teologer som for*
ener rene seder med grundig viden, aktede forfattere av
spanske noveller, matematikere og filosofer som lik Des*
cartes evner å måle og veie verdener. Jeg beundrer dem,
jeg nyter deres minste ord. Men ikke nogen av dem når
efter min mening i ånd op mot min kjære lærer, som jeg
hadde den ulykke å miste på veien til Lyon; ikke nogen
av dem minner mig om denne uforlignelige tankeklarhet,
denne milde overlegenhet, denne forbausende rikdom hos
et sinn som alltid var oplatt og sprudlende, lik krukken
hos disse flodgudene som en ser fremstillet i marmor i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
