- Project Runeberg -  Fantastiske noveller /
15

(1897) [MARC] Author: E. T. A. Hoffmann Translator: Johannes Magnussen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Frøken Scudéri

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

og I vil finde den samme forsmædelige Død paa Grève-Pladsen
som eders ryggesløse Kumpaner.“

„Ja, I har Ret!“ udbrød han. „I har Ret, La Martinière,
jeg ser ud, jeg er bevæbnet som en ryggesløs Røver og
Morder; men mine Kumpaner er ikke dømte og ikke henrettede.“
Med disse Ord drog han sin Dolk, idet han saa’ paa den
forskrækkede Kvinde med forbitrede Blikke.

„Jesus!“ raabte hun, idet hun ventede Dødsstødet; men
i det samme Øjeblik hørte man Vaabenklirren og Hovslag
udenfor.

„Det er Politivagten, det er Politivagten — til Hjælp, til
Hjælp!“ raabte Fru Martinière.

„Forfærdelige Kvinde, du vil ødelægge mig — nu er alt
forbi, alt; tag dette, tag det, giv det endnu i Dag til
Frøkenen — eller i Morgen, om du vil —“ Idet han sagte
mumlede dette, rev Mennesket Lysestagen fra hende, slukkede
Lysene og trykkede hende et lille Skrin i Haanden. „Saa sandt
du ønsker at blive salig, saa giv Frøkenen dette Skrin!“
udbrød han og ilede ud af Huset.

La Martinière var segnet om; hun rejste sig med
Besvær og famlede i Mørket tilbage til sit Værelse, hvor hun
ganske utmattet faldt ned i en Lænestol uden at kunne mæle
et Ord.

Nu hørte hun Nøglerne klirre; hun havde ladet dem sidde
i Gadedøren; den blev lukket, og sagte, usikre Trin
nærmede sig Værelset. Som manet fast, uden Kraft til at røre
sig, ventede hun det skrækkelige; men hvor lettet følte hun
sig ikke, da Døren gik op, og hun ved Natlampens Skjær ved
første Blik gjenkjendte den ærlige Baptiste. Han var
ligbleg og saa’ ganske forvirret ud.

„For alle Helgenes Skyld!“ udbrød han. „Sig mig dog

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:37:22 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fantanov/0017.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free