- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 4:de Aargang. 1880 /
1

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

-s.-·-« k- sk-

..—,z-···«-3 -.;—.( 7«.ks-k-sp»z-. —

- s—st— .

»

Fedraheimen

! Vris fyr Fjerdnngaaret:
W lys 10

Kr.1,10 (= 33 ß) med
Porto og alt. Betaling -
fyreaat.

Eit Blad aat det norsne Iolket.

——SM——

Kjem ut kvar Laurdag.

Laurdag den 3die Jannar 1880.

· Lysingar koftar 10 Ore -
(3 ß) Petitlina, og daa s de A
etter Maaten fyr større » : ’ arg.
Bokstavar.

,,Norst Videnskab.«

(Jnnsendt.)

Under denne Yverskrifti hev ein Jnnsendar
med Merket N i ,,Oplandenes Avis« No 137 skri-
vet eit litet Stykke, som i visse Maatar er so
merkelegt, at eg vil svara paa det. Det er eit

«syrgjelegt Utslag av det Fusk, som me finn i Tan-’

kelivet paa so mange Kantar·

Jnnsendaren klagar syrst fyr di ,,alt, hvad
der skriver sig fra et Hjem inden Landets Grænd-
ser, det duer lidet eller intet, men har det kun et
Anstrøg eller Stempel af at være svensk eller dansk,
ja saa lader det sig sees paa, men bedre er det,
om det er tysk, fransk eller sydeuropaeisk.« Det er
myket sant i detta, dessverre, men so segjer han,
at no hev me fenget ein sjolvstendig norsk Viten-
skap,« ,,idet nemlig et par lærde Mænd-har begyndt
med at eftervise, at alt, hvad vi hidtil har anta-
get for norsk eller nordisk, det har sin Oprindelse
i sydligere Lande hos andre Nationer. — — —
Det er Prosessor S. Vugge og Dr. theol. Ban’g,

som har opfundet eller opdagetdenhaederlige Livs-·

opgave at vise Verden, hvor skindfattige vi er paa
alt, hvad der skulde skrive sig fra Aand, som vi
er det i materiel Henseende. — —— Ja, ja, det er
en eiendommelig norsk Videnskab det, at ville afklcede
sos rent de Pjalter, vi hidtil har været levnet at
træde frem i« o. s. b. — Det er vel sjeldan det
sinst nokot, som er io reint urimelegt, at det inkje
er idet minste eit litet Syit av Sanning i det, og
slik er det her og. Eg maa segja, at eg samsta-
var kleint med dei norske Vitenskapsmennerne, som

hev lagt slik forunderleg- Elsk paa vaar-Vanmagts- (

tid og liksom finn ei Gleda i aa dragn fram alt
det forargelege i den Tidi og tegja ned det, som
kunne vera til Troyst og Gaman, til aa driva
igjenom ein Politik, som vilde draga oss uppi
den gamle Usvra att. Dei Formerne, som det
gamle norske Folkelivet hadde skapt, stivnad etter
kvart til, og so rotnad dei hurt, so naar me ser
attende paa Norig i det semtande og sekstande
Aarhundrad, so ser me mest berre desse morknande
Leivningarne, som paa alle Stader breider seg ut
yver Folkelivet og loyner det burt· Eg likar inkje
dei, som gjer det til ei Uppgaava aa rota upp i
detta, inkje til aa leita upp det nye Livet, som
brydder upp under alt Rasket, men helder, ser det
ut fyr, til aa syna oss all Vesaldomen, so me skal
missa Trui til oss sjolve — syna oss halve San-
ningi. Men eg vil inkje klandra dei for hardt.
Kannhenda hev dei ei betre Meining, enn ein
skulde tru, og kor som er, dei gjer ei Gjerning,
som trengst den og. Tordyvelen, som rotar i Myt-

kahaugen, hev si Gjerning i Guds store Hagelikso’

visst som Lerka, som syng hvgt mot Sol paa ein
vaarlang Dag. Me vil hava full og klaar Kjenn-
skap til Soga vaar, og det vilde vera Synd, um
vaare gjcevaste Soge-Menner skulde opda upp Tidi
si paa detta historiske Nattmanns-Arbeidet. Og
Landet hev Æra av desse Nattmennerne; dei er
namnspurde Karar, som inkje set Ljoset sitt under
ei Skjeppa, og um dei gjorde det, so stend det
slik Sur-Gufs av dei og Gjerefaret deira, at det
kjennest lang Veg. Dei tvingar oss til aa sjaa
det, som me helst vilde gløyma, og det hev me
godt av, so me inkje skal taka oss for store Tan-
kar og lata vera aa stræva trutt.

Men ein slik Nattmann er inkje Prosessor’

Sophus Vugge; eg kjenner inkje hans politiske
Meiningar, so-nær som at eg veit han inkje er
Maalmann. Men han - er heiltnt—«ein———V—itenskaps-
mann, og ein av dei største i vaar Tid, baade
heiine og ute. Han gjer det, som ein retts Vitett-
skapsmann skal gjera, og naar han sinn Sanningi,
so dreg han ho fram og spyrr inkje etter, um haii
sjolv elder me andre likar ho elder inkje. Det,
som er so ulidande med denne N, er at han vil
hava det til, at denne nye Uppdagingi av Bang
og Vugge endeleg skal vera gjord av vond Vilje,
og det allerverste er, at det ser ut til, at han vil
doyva ned Sanningi, naar ho kjem paa Tverke
med vaare nationaleJnnbillingar elder med vaare
uppgjorde Meiningar. Sanningi skal inkje retta
seg etter vaar NationalsKjenslm men Natidnal-Kjen-
sla vaar·skal retta seg etter Sanningi. ,,Døyr
Kjeringi av Sanning, so lat ho døy."

Ein kann tidt sjaa Folk velja elder vanska
Sanniiigi, ettersom dei tykkjer ho haver til deira
Bruk. Naar gamle Grundtvig skriv um Gudeseg-
nerne vaare og skal tyda dei, bryr han seg inkje
altid um aa sinna ut koat Forfederne vaare meinte
med desse Segnerne, menhan brukar dei stundom
berre som ei Akadoning (Vehikel) til aa fragta
sram sitt eiget Livssyn paa, og er like sæl um
hans Tyding er den historisk rette. Einkvar Segni,
som inkje leet seg bruka til slik Akadoning, spottar
han og flirer han aat, so det er etter mi Meining
usomelegt syr ein slik Maan.

Naar Folk snakkar um Darvinismen, hvyrer
ein stødt, at dei tyner han av, inkje fyr di at
dei trnr, at ein med vitenskaplege Grunnar kann
prova, at han er falsk, elder fyr di han inkje
haver med Bibelen, men reint ut fyr di han inkje
haver med det aristokratiske Storlæte deira, som
thkkjer det er ei Skam, at inkje Menneskja skal
vera av eit sinare Leir enn Dyri.1)

l) Soframt Farisoearne i vaar Tid vil sjaa, kvat ein
sannings-sokjande Mann segjer, so kan dei sjaa etter

Jamleg kann ein høyra, naar ein snakkar um
Religionen, at Folk segjer: Um Kristendomen
inkje er Sanning, vil me endaa halda oss til den,
syr di det er den einaste Læra, som kann gjeva oss
Trøyst. Detta er den same Fusketanken· Me skal
halda oss til Kristendomen, fyr di me trur han er
sann, inkje fyr dime hev Gagn av det. Eg fyr min-
Part vil segja, at· trudde eg Kristendomen var
Lygn, vilde eg helder tru paa den vesle Brvkdeil
av Sanning, som Mannen kann sinna ut av sin
eigen Forstaiid, enn paa eitheilt Paradis av Fusk
og Jnnbilling. Den, som eingong hev havt ei
Kjenning av, kvat det vil segja, at ,,Sanningi skal
frigjera« oss, vil aldri byggja upp heile si Livs-
gjerning paa Fals og Fusk, og allerminst bruka

— Kristeiidomen til ei Vogga til aa byssa seg inn

i aandeleg Svevn med.

Tenk, um me skulde byggja upp vaartnationale !
Liv paa eiJnnbilling, sliksomN vil! uin me skulde ·
læra upp Bondegutar og Vondegjentttr paa nokot,
somfme daskad oss upp til aa tru paa sjvlve, eit
,,sromt« Bedrag! So skulde me verta sælt fo fint
rustade til aa verja deii ,,evige Sandheder« mot
den »moderne Vantro« o. s. b. ·

Kjære N! Dit er ein god Mannz men skal eg
døma etter Ordi dine, daa er du ein Tall. Det
var liti TlEra fyr oss, um me voks oss store paa
Fusk, og so ein framand Vitenskapsmanti kom og
reiv ned heile Hytta hver Hovudet paa oss, for
eingong vilde no Sanningi koma app, kor som er.
Er det daa inkje myket betre, at det er ein Nord-"
mann, som set oss paa rett Veg, so me slepp den
Skammi aa faa oss ei ,,Lektion av andre« ?

-For S·anningi hadde eingong komet app, an-
ten no elder seinare. Eg sjolv er inkje vidare godt
lærd. Men eg hev endaaihavt ein Mistanke um,
at det inkje kunne hanga rjett ihvp, at Forfederne
vaare eingong kvad Visnr,-··som havde til eit hvgt
Kultur-Stig, og so baketter seig ned til eit villt
Viking-Liv med harde Kjenslur og Blodhemn. Det ,
vilde inkje hvva med den nyare historiske Forskning
slikt. Eg var viss um, at Danskarne tok i Mist,
naar dei meinte, at desse Visurne vart til i den

i ,,Salomos Prædiker» 3 Kap., Slutten. Der stend

det.(etter den danske Bibel-Umskrifti): ,,Thi hvad

som hændes Menneskens Vorti, det hændes og Dyrene,
og eens hændes dem begge; som disse døe, saa døe
og hine, og de. have alle eens Aand, og Mennesket
haver ingen Ypperlighed fremfor et andet Dyr, thi
det er alt Forfængelighed De fare alle til eet Sted,
de bleve alle af Støv, og de komine alle til Støv
igjen. Hvo fornemmer, at Menneskens erns Aand,
den farer høit op, og Dyrs Aand, at den farer ned
under Jorden?« Gg vonar, at Salomo inkje hev
Rett i detta, men det er ærleg og motig Tale.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:23 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1880/0001.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free