- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 4:de Aargang. 1880 /
6

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Fedrahcimen.

10de Januar 1880«

paa henne, til meir kann eg saa ’a kjær. So lengje
altfo, som Fedrh. arbeider fyr Maalsakji og arbei-
der so godt, som han til no hev gjort, so synest
eg, me maatte vera galne, om me vilde slaa
oss israa Bladet berre syr det, om me inkje i
alt kann lika det hellest. Det er kje so lett aa
blaasa Liv i eit nedlagt Blad. Me veit, at det
er raadlaust aa gjera ein Hatt, som kann hova
til alle Hausar, og slust likso raadlaust er det sakte
syr ein Bladstyrar aa gjera Bladet tillags fyr alle-
Disyr: naar eit Blad er godt i Hovudsakji,
so sæt me anten taka det Bladet, som det er,
hell aa vera Blad syrutan. Men Hovudsakji syr
Fedrh. er inkje Kristendom contra Vantru men
norsk contra danssk Maal i Norig. Gg trur
hellest inkje nettupp, at Kristendomen er i Faare,
syrst eit hell annat Blad av og til gjer eit Kast
bakupp i Trudomssakjerx men det tenkjer eg rig-
tigt nok, at Avisurne yverhovtid er kje so radt
utrugjen ein Spegjil til aa syne nokonlunde, hosi
mykje kristelegt Liv der er i eit Folk- Som Fol-
ket er, so er Avisurne

Naar eg syrr skreiv, at Fedrhs Tingarar
kunde kjenna seg sullt ansvarslause, om dei slog
seg ifraa Bladet, so er det Under dei der nevnde
Forutsetningar sannt; men eg vil endaa beda
Tingararne alt det, eg kann, um inkje aa gjera
. det, avdi eg trur i Grunnen inkje, at Fedrh. hev
slept det rette Augnemerkje sitt av Syne, og at
det disyr var det galnaste, Folk med open Sans
fyr vaart nationale Stræv kunde gjern.

Liksom me i det heile er serleg glade, syrdi
me no um Dageu sæt fleire varme og srihuga
’Helsningar sraa Telarne, som me altid hev
havt god Trtc til-C-), soleids maa me og serleg
s« takka Hr. A. S. syr dette Brevet hans, som klaart
syner, at hcm ikkje tenkjer fullt so ufritt i Grun-
nen, som Ein skulde tru etter fyrste Brevet hans.
Naar han her uppe segjer, at Bladst. umvegjes
hev godkjennt hans Paastaiid, at ,,Censur"-stykket
var imot Programmet, er det likevcel eit Viis-tak.
,,Censur« var ikkje imot Programmet, so visst som
Programinet er og skal vera ,,frilyndt«; men eit
Programbrot hev me gjort, og det var, at me tok
inn det Stykket, A. S. nok minnest, av Bjorri-
stjerne Bjornsonz for det ligg utanfyr vaart Pro-
gram: aa hava Strid um reint dogmatiske Tui-
domsspursmaal. Men nok um det! Me takkar

V) Ei av desse Helsingarne cr endaa paa Vers, som me
kundeteket inn, dersom det ikkje hadde rost »Fedrh.«

i altfor sterke Ordelag·

i

’ hava.

· va myki folkelege aa sjaa ti.

A. s. fyr Brevet, og me trur, at naar han næste
Gong finn nokot galet i Bladet, so vil han hel-
her prooa med eit rolegt og grundigt Motlegg
enn med —- ,,523ikkjetonni.« Bldst.

Navuclista ti ,,Norske Samlag« 79

ae sorvitnelege. De teiknar godt syr Maalsaki,
at ho hev rukki so langt inn i Folki, som mi ser
ho heve. Der æ baadi Hoge aa Laage mæ, som
dei seie. Der æ Prosessorar, Kunstnerar, Bøndar,
ein Fut, F. W. Heperdahl, nordre Aurdal, Takk
ska han have, mi ce ki vani ti sjaa slike Folk der;
— Lensmennar, Sjersantar, Amtsskulelærarar —-
ja, jamvcel Frøykenar, Gud signe deil
Men fram syr altherarar. Det slo meg;e

gav meg ti telje upp dei nevnde, aa der æ truleg

» fleir, som inki hev fengi »Lærar« ti Namni sitt —

eg fekk 170. De vitnar godt om Lærarstandi no,
at ho æ ’ki lenger so ,-,pedantisk« som syrr men
tek ti vera solkelege, aa vilja de folkelege.
hev Naa ti taka af den vesle Loni si ti aa hjelpa
fram’ ei Livssak shr de norske Folk— Takk ska dei
Men der æ mange Statstenarar maa større
Land-, mi saknar dei —- Mi ce komne so langt
at mi gaar at no; some kunne hava gott av legge
Merki ti de!

Av Prestar sann eg 11. Ære vere dei! Dei
gjer ei bære Gjerning hell dei kansi fyrstend. D’æ
ki sant lenger de som Jbsen seier:

«,,Selv den, som vil, ei være kan
Et Menneske og Gmbedsmand«

Gudskelov, mi hev mange Gmbedsmennar, som
æ Folk.

Eg ska aldri glgyme i«Sumaar, eg for upp
igjenom Sætersdalen sraa Kr.sand. " D»er kaam eg ti
aa kjoyre ei Mil Vskg ihop mæ ein Prest. Han
Eg danska, aa ville
vera sine, bære meg; — men han tala meste reint
Maali. Eg skaamroudna yvi sjave meg aa mitt
Kant, svara smæ Einstavelsesor, aa va gla han
inki spurde etti Navni mitt. Men roa eg liti, so
raa han dessmeir, aa folkelegt aa interessant raa
han, so eg hev alli kayrt stuttare Mil. Gg totte
vont skiljast mæ han. De va ein Prest som elska
Fedra-Maali; — Gud signe han dersyrii

( s John Lie.

Seld til deri Bonde.
(Ved Forf. til ,,Av 1aak«Ætt« og ,,at-in Fkkitenkjak«.)

11.
11.
(Framhald sraa s. (Aarg.)

»So og syr den Syndi, som deretter er størst,
at du hev tenkt vonde Tankar mot dine Foreldre
og serleg mot Moer di, som du ingen Rett hev
- til aa døma, men er skyldig til aa elska, æra og
lyda, endaa naar ho gjev deg den VondeiValdt«
,,Ja, ja, alt —t««
Ȯrlegt og sriviljugt maa du boygja deg i
«» ditt Hjarta syr Gud og syr dine Foreldre,isegjande:
eg aaleine er Syndaren og hev fortent alt vondt
i Tid ’og Ævaz de gjorde Rett, daa de djmde meg
til detta, og eg ærer dykk av all mi Sjcelz men
vil du, store, evige Herre Gud;! av din usorskylde
Naade frelsa meg, so vil eg all Tid vera din trusaste
· Tenar og takka deg gjenom alle LEvur, syr di du
var meg so uendeleg godl« —
Stormen durad kring Huset; Tuting og lange

«Det var greidt,

Tonar leet ned igjenom alle Pipur, og Portar og
Floyar skreik. Stundom datt Taksteinar ned av
Husi og slog seg sund i Gata med stort Skrell.
at Uveret vaks, og dette totte
Baard var eit vondt Merkje· J slikt Ver vilde
den Vonde vera ute . . . Han lydde paa Presten,
men attaat paa Stormen, og di meir den vaks,
di mindre kunde han samla. »Paa Knei« ropad
Presten no, med’ det ylte gjenom Huset, »paa Kne!
og bxiyg deg syr Gud!« Baard lagdeseg paa Kne,
endaa« det fall stivt, og han ropad som hvergjeven:
,,Eg boygjer meg i mitt Hjarta fyr Gud; han hev
Retten . . .«

,,— syr Gud og syr dine Foreldret« rettad
Presten strengt-

,,Fyr Gud og fyr mine Foreldre; dei hev
Retten og Magti til aa gjera med meg som dei
vil; men eg er Syndaren, og eg hev fortent det,
og um dei sender meg til Helvite, so vil eg prisa
dei syr deira store, usorskyldte Naade og altid vera
deira trufaste Tenar . . .« han saag fortryllt upp.
,,Er det so ?« spurde han.

»Eg’ trur, du meiner det rett-
i Guds Vald og bed um Naade!«

Gjev deg no

Dei,

( Baand bønlegt.

« Eiu Fiske-Tin-
(Jolm Lie.)

« Eg va av aa Eska ein Sumardag,
veiri var gott, as Fiskon paa Lag.
Eg rodde, aa, Fiske-11 han beit do- beit
Aa drog, so og tenkte ’11 Sum-i Sleit.

Aa- Soie ho vørmde, aa vatni vo. Stillt,
Aa Fiske-Ting- eg mest lm fy11t.

Men so vi11e Fisken ’ki bits mei,

Aa Sole vi11’ gla attum Skre’e—Hei.

Eg tok in Snori aa Aerrinne heiv
Aa saag no i vatni, aa Sakti d1seiv.
1 vatui seg Spegla Nutanne av,

Aa Himlen an Skjyne aa So og Sjav.

Eg saag ne i vatni, an Sveiv i Ring,

Eg trur ki eg tenlcte paa nokon Ting.

’—— Daa Saag eg, ho Sto mee ein Store Fisk,
Drosi mi, helgaoa fm aa frisk-

Ho smilte on vinko moe Haandi upp,
Eg helsa tilbakers, las- hovustupp

Eg Sprang uti Vatniz tibotns eg for,
At rødt-, mælDroSi mi Elslchugs—0r.

— ; — Aa ja vist va de ei kaile Lougz
Eg kaga ’t0 Vatni Som vaate Droug.

Eg Saam imod Straandi, aa det-
Olav aa Drosi, aa Drosi lol

Sto Tvo — :

Eg saamde Som galen — ti liten Mon!
,,Do knnn nok ki bli millom olckon, John.
Naa ee mi uettupp tru1ova, mi Tvola

Ho rojm ut ti meg, nei glists uo- lo-

,,So tenkjer eg Fislceu du fekk i Dag,

Den gjove du konu ti kons Brylloups—·Lo«g.
Jau den Ska Smaka paa B1sure—DiSkl««

— — -—— —— Eg heimatte rusla fyrutta Fisk.

Kristiattia, den 9de Januar.
Foldnlctt (Øysterdalen — Vrev). Korleis
Rjupa fer, det er ikkje godt aa vita, det er ikkje
Mange, som kann verta klok paa den Megga. So
tunnt det var med Rjupa her i Sumar og Haust,
fo er det no so tjukt, at det yrer av hoialle Fjell
Men det er ikkje so mykje av Dal- hell Li-rjupa,

,,Eg gjev meg i Guds Vald og bed um Naade,«
jamrad Baard .i si store Naud. Og han spurde
Presten: »er det rett?« »Statt upp, Son min,«
svarad denne. »Og no maa du frelsa megl« bad
»No skal me gjera det me kann,«
svarad Presten. ,,Gud fri deg so sannt sraa alle
dine store Synder!«

»Men«-, lagde han til, ,,at eg kann vera vis-3
paa, at du hev det rette Aalvor og meiner det heilt
ut ærlegt, — so lova meg her med Haand og Munn,
at so sannt du vert frelst, so skal du gjeva Tredje-
parten av alt det, du kjem til aa faa etter Moer
di, til den Khrkja, der du vert frelst, ——— Gud til
Æra og di arme Sjæl til Helseboti«

»C«g lovar det . .. so sannt eg vert frelst. ..
so sannt eg ventar Guds Naade,« sagde Baard.

Presten sette seg og skreiv. Um ei Stund
lagde han Papiret fram og sagde: ,,her hev eg
sett upp Gaavebrevet; skriv under paa dett« Baard
tok Pennen og gjorde ein Krossz Presten sette
Namnet hans til. ,,So i Guds Namn!« sagde
han og reiste seg.

Det var langt paa Kvelden Presten drog paa
seg Kjolen, tok til seg ei gamall Vak, som Baard

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:23 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1880/0006.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free