- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 4:de Aargang. 1880 /
20

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

20

Fedraheimen.

3 lte Januar 1880.

No. afDeres Blad; kommer det ikkje da, ansees det
nægtet Optagelse.« Stykket kom ikkjei»næste No.,«’
og so trudde eg, at Luth. Kirket. ikkje vilde taka
det inn. Men no sin Laurdag kom det — paa
ein Maate daa, og i eit privat Brev hev Styra-
ren av Kirketidende fortalt meg, at Grunnen til at
det gjekk so, var den, at ,,Luth. Kirketid»« som
kjem ut kvar Vika, vert trykkt berre kvar Fjor-
tanddag (2 No. i Senn), og at det daa hadde
sallet seg so, at Brevet laut. venta. Naa! Lat
det vera godt.

Men ein Ting er ikskje godt, og det er den
Maaten, som Kirketidenden hev teket inn Brevet
paa. For no skal du høyra: det tek inn fyrste
Helvti av Brevet, og so stryk det Resten, og
det med den Forklaring, at Resten»inneheld ingen-
ting«l — Eg hev havt ikkje so reint litet med
Blad aa gjera i mine Dagar, og eg hev setmangtz
men slikt hev eg daa ikkje enno set,· og eg vonar
eg skal ikkje ofta faa sjaa det helder.

Um Luth Kirketid hadde negtat aa taka
Brevet, det hadde daa voret paa ein Maate; slikt
hender iallfall, um det enn ikkje i slike Tilfelle
gjeld fyr fin Framserd. Men at eitBladstyre paa
fri Haand censurerar eit Forsvarsstykkje, som vert
innsendt av paateken Maan, stryk ut det det
ikkje likar, og so prentar av nokot, som korkje er
halvt elder alt, og som knapt nok gjev ·Meining
eingong, —— ja det er ein Bladskikk, som eg tenkjer
,,Luth. Kirketid·« skal verta verande aaleine um.
——Som Lesararne av ,,Fedrh·« vil vita, inneheldt
Slutten av Brevet mitt just det, som eg i denne
Sak vilde hava sagt!

Svaret ssraa Luth. Kirketid. lyder soleids:

,,Til Udgiveren as ,,Fedraheimen«! Det er
ganske sandt, hin omtalte Artikel indeholder en
saadan Neservation· Men det forholder sig ikke
saa, at denne Artikel har været det ,,Grnndlag,«
paa hvilket vort Blad ,,fortæller sine Læsere, at
»Fedraheimen« fremfor andre Blade taler Fritæn-
keriets Sag « Det kan Enhver selv se. J Stykke
1 af ,,Kristus og Antikristus, « hvor vi har omtalt

,,Fedraheimen« som et Blad, der ,,endnu mere
bestemt (end et Par andre nævnte Blade) har talt
Fritcenkeriets Sag,« er hin Artikel ikke berort med
et Ord Hvorfor skulde pi ogsaa netop havesigtet
til den? De kjender dog vist selv Artikler i Deres
Blad uden nogen Reservation, som det maatte
ligge megetncermere at antage, vi her havde for
Øie. Specielt hine Udtalelser om den Hellenbachske
Bog og dens Moral, som vi i et af de foregaa-

ende No. netop havde omtalt for Kirketidendens
Læsere. Selv i »Fedraheimens« egne Spalter ser

vi en Jndsender i den Anledning udtale, at De
fører ud Fritænkeriets Anskuelser blandt deres Læsere
paa en Maade, som mere støtter end ,,stagger« (!)
dets Tanker, om de er aldrig saa ,,avskrcemdig (!)
stygge-«’

Det er i en anden Forbindelse, vi har frem-
draget hin ,,reserverede« Artikel, hvori Deres Blad
udvikler det moderne Fritænkeris Opfatning af
Sandheden som relativ (skiftende med Tiderne).
Det var i Stykket 11. af ,,Kristtis og Antikristus,«
hvor der ikke var Tale om at konstatere det Grund-
lag, paa hvilket vi havde udtalt os som vi gjorde
om »Fedraheimens« Forhold til Fritænkeriet, men
om at paavise det moderne Fritænkeries Tanker
om Kristendommen som et blot forbigaaende Sta-
dium iMenneskeslaegtens store Fremskridtsgang Vi
anførte der Noget af hin Artikel. Vi skal dog
gjerne indrømme, at vi, naar vi nævnte dette som
Noget ,,Fedraheimeii havde foredraget for sine
Læsere,« kunde have gjort rettest i udtrykkelig at
tilføie, at den dog her henstillede Spørgsmaalet
om disse Anskuelsers Gyldighed ,,som sig paa det
Sted uvedkommende, helt og holdent til sine Læse-
res Afgjørelse.«’ Vi var vel ogsaa komne til at
tage denne Reservation med, hvis vi havde citeret
lige ud af ,,Fedraheimen.« Men vi benyttede
Citaterne i M F’s Stykke i ,,Morgenbladet, « hvor
hin Reservation ikke var omtalt, da Sammenhæn-
gen ikke dertil gav Foranledning Og —- hvad
vi atter sremhæver——vor Udtalelse om, at »Fedra-
heimen« taler Fritcenkeriets Sag,« hænger ingen-
lunde deraf, om Blodet i hin Artikel reseroerer sig
eller ei.

Summa:

Hvis De ikke, specielt hvor det

gjelder Prester, er scerlig tilbøielig til at tage For-
argelse, tror vi ikke, der i vor Færd ved denne
Leilighed foreligger Noget, hvorover De paa Mora-
lens og Sandhedens Vegne behøver at forarges.
Naar vi har betegnet Modsætningen, mellem Kri-
stendom og Fritmnkeri som Kristiis og Antikristus,
og De saa fremstiller dette, som at vi har stemplet
Deres Blad som ,,Antikristus,« da faar det staa
for Deres egen Regning. Men finder De, at der
i hin bibelske (se 1 Joh, 2,22) Vetegnelse afNuti-
dens Fritcenkeri som antikristeligt, ligger et Jnvek-
tiv mod dem, der taler Fritænkeriets Sag, som
helst burde søges rammet as Straffeloven, da har
vi derved kun at sætte et stort Notabene eller med
andre Ord sige tilvore Læsere: Se her Noget, som
er værd at lægge Merke til. —«« (Meir.)

Um fri Tenkjing og ,,Friteukjing« skriv ein
Jnnsendar, som ikkje er »Fritenkjar«: Det var eit
vaaglegt Verk aa reisa Kravet um ,,sriDiskussion«.
Meii veel var det, um Diskussioneii kunde koma
og klaara litt upp i· all denne Tankeskodda. Deis-
verre er det mange som inkje kann skjilja millom
fri Tenkjing og ,,Fritenkjiiig" o: Gudsfornegting,
og som trur, at den som vaagar aa kny uninokon
Ting av det, som Folk sraa gamalt er vane med
aa tru, han fornegtar Gitd· Dei sansar ikkje, kor
mykje dei sjvlve i Livet sornegtar av det, deii
Læra trur paa, —- og det skulde væl vwra det
verste av alt: -aa liva beint imot det Ein sjaiv
trur. —- Fekk kvar Mann meir sritt til aa velja,
vilde dei, som valde Trui, koma til an tru meir i
Sanning og Aalvor; men dei, som ikkje trudde,
vilde meir kasta Hameti og syna seg som dei var-
Det er det personlege Andfvar, som er
Grunnen i det me kallar ,.fri« Tenkjing, og er det
so, daa kann eg ikkje sjaa nokot so fælt i det-
Kristendomen krev paa siii Maiite det same.

chraheimens Prograxn. Det hev komet
fram eit og annat her iBladet i seinare Tid, som
synest visa, at sume Folk vil hava Fedraheimen til
aa vera eit ,,3.Diaalstrævblad", som inkje skal skriva
um stort-annat, emi um sjolve Maalsaki. Eit slikt
Maalblad vilde i denne Tid mest vera verre enn
ingenting. Me vildeikkjehava det. EitMaiilblad,
som mol og rydde jamt og samt um Maalsaki og
,,?)Jiaalet" oginkje uni annat, vilde skræma oss reitit
israa seg. Nei«z me vil hava eit Maalblad, som
er ægte norskt baade iHiig og Haiii, men som just
difyr kann tala um alle Titig og alle Tankar som
er fromme, utaii aa gjera Programbrot. Me maa
hava eit Maalblad, som kaiin syna oss, korleids
Kulturtankarne fer ut, naar dei vert tenkte og sram-
sette paa norskt. Piaalbladi maa inkje gjeva
Motstrcevaranne Vatii paa Kverni, naar dei segjer,
at Maalsaki vil stengja oss ute fraahi Værdi; dei
maa helder vera som ei einaste Motsegii mot slik
Tale. Maalbladi maa som alle rette Folkeblad
arbeida fyr aa stydja alle sanne Framgangstankar
i Folket, inkje berre Maaltaiiken. Dei maa helder
inkje, daa dei stend paa kristeleg Grunn,
vera rwdde fyr aa segja Sanningi, anten ho no er
tung elderlett aa hvyra, — Det er likt til, atdet
er her, »Fedrah.« hev forbrotet seg; han hev sagt
beint fram, at me hev Ticig hjaa oss, som inkje
er betre enn dei, som vilde fylgja av visse nyare
Tankar (t. D. Hellenbachs). Han hev inkje takkat
Gud fyrdi·me var betre enn andre Folk! — Eg trur,

·at det, han her hev sagt, er nokotsoin me lyt sinna

oss i aa henra, og som me kanskje kunde hava
godt av. ,,Fedrah.« hev lovat, at han vil arbeida
fyr sann folkeleg Fridom, og det hev han tildessii
gjort. Det skal han hava Takk fyre, og eg kan
inkje sjaa, at han hev gjort nokot Programbrot. 1)
For der hvyrer meir til sann folkeleg Fridom en
Maalsaki, endaa den hjaa oss maa vera Grunnla-
get. Maalmennerne maa inkje gjera seg til Pa-
pegoyer, som stend i Bur og inkje kann segja
meir enii ein Setning: ,,Me vil ha norsktMaal«tl

Tromøy, 19 Jan. 1880.

Andr. Hanssoit·

Stavangcr (Brev). Arbeidsfolket i Stavan-
ger hev havt det vondt i desse laake Tider. Dei
gjeng i store Flokkar utan Arbeid og mest utan

l) Det at ein Ma11n, som skriv i Blodet, kan slengja
inn ein og annan Tanken fraa andre Utnraade, kann
·- væl inkje kallast Programbrot.

Mat. No i syrre Vika flokkad dei seg ihop og
gjekk til Bysuten og Ammannen og bad dei bruka
ei Raad til at skaffe Abeid, daa dette ikkje kunne
haldest ut lenger. —- Tet ser hellest ut til, at Hjelpi
no kjem fraa ein annan Kant. Det hev frametter
Vetren voret ymse Merje til, at Sildi stod under
Land, og no skal ho vea komi so langt inn, at
Garnfisket er i full Garg. JKoitsvy skal Mengdi
av Baatar liggja sullastide« daa der ikke er komne
Uppkauparar nok, og liaeins i Tananger skal der
vera mange Baatar.

Trast fyre Jol virt det innvigt ei ny liti
ijrkja elder Kapell (ttmed Tananger, det vert
andre Annekset til Sola og feer 6 Preikur um
Aaret.

Paa den nye Eksetmoen paa Madla held dei
nopaa aa byggja Brotlur· Det er Mandomsverk,
denne Bygnaden, og syier, at um Soldaten tidt
kann hava Grunn til at klaga yver Husrom under
Eksisen, er det ikkje ned Landsstjorni sin bedste
Vilje; det hender jamrel, at um Staten bevilgar
Pengar kann dei oydast upp utan aa gjera den
Nytten Gin tenkte· Soleids kan Ein hava Grunn
til aa tvila um Gagnet av dei Pengarne, som er
brukte til Utoeititig as deii nye Moen, og naar det
gjeng ymist med eit so beintfrani Arbeid soin aa
grava Veitur, so kann Ein ikkje undrast, um det
gjeng av og til med arnat, som kann vera mindre
greidt. — Nyleg er dei i Sandal i Madla funnet
ein uskadd Flintkiiiv. Folk «segjer, at slike Saker
ikkje fer er fnnne so nær Stavanger.

—T— h.

Kongen kom til Kristiania Onsdag deii 28 og
vert verande her ei 14 Dagar Dagen syreaat
kom 12 av Hestarne hans. Krunprinsen let seg
den 29de innskriva som Student ved vaart Uni-
versitet; han valde Profess or Monrad til Privat-
præeeptor, dei kallar, fyrdi Hr. Monrad er den
eldste Prosessoreii Kongen gav aalmenu Audiens
den 30 og vil taka imot deitvo fylgjande Fredagar
og sraa Kl.10 til 12

Dei nilra fleste Storthingsmenn er komne-
Fleire av deim hev alt voret her nokre Dagar;
sosoni Enge, Aretander, Castberg·

Cmbkrtts-Utneumiugar. Overstarxie H o ff og
Wergeland er utnemnde til Generalniajorar;

»Prest O O. Lassen til Sokneprest i Ytteroyi

og Sokneprest i Voss W. Hansteen til Provsti «
Hardanger og Voss Provstedvme Prest A. C.
Hall, som var utnemnd til Sokneprest i Yitervyi,
hev fengjet Avskil fraa detta Emboettet, som haii
ikkje vilde ba’, daa det kom til Stykket.

jysingatc

J ,,Fedraheimens« Expedition kjøbes eet
Exemplar af de 2 første Udgaver af ,,Norske Viser
og Steo-O samt as første Udgave af Symra· Lige-
saa kjøbes eet Exemplar as hvad der er udkommet
afBladet»Heimhug« samt as ,,Finmarkingen", hvis
denne sidste er skreven paa Landsmaal eller Bygde-
maal. Fuld Abonnementspris betales, for Symra,
om forlanges, dobbelt, og for Viser og Steo halv-
anden Bogladepris. . En Vogsamler.

Samfundet

et politisk- lillctllltBlad som vil arbeide for almin-
delig Stemmeret, almindelig Oplysni11g, almindeligt
Velvære og Fremskridt, udkommet i Kristiania hver
Tirsdag og Fredag, første Gang 30te Januar 1880.

«Vladet eies af et efter Plaiiens Drøftelse inden

Kristiania Arbeidersamfunds Samtalelag stiftet Aktie-
selskab og redigeres af Cand. G. Lorentzen. Abonne-
mentet er bindende for ct kyjcrdingaab Bladet
betales forskudsvis med 75 Øre Fjerdingaaret,
hvortil kommer Porto for Udenbysboende 12V2 Øre.
Abonnement tegnes ved alle Postanstalter og i
Vladets Exoedition. Vestillinger indsendes i ube-
talte Breve, mærkede »Avissag« under Adresse:
,,Samsnndets« Expeditioii, Kristiania.

Kristiania. Trykt i Ringvolds Voktrykkeri.
(Jernbanegata No. 6·)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:23 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1880/0020.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free